Ekspektanse (av latinexpectareverb, forvente, håpe på), forekommer senest fra 1300-tallet av om pavelige løfter på kirkelige embeter. Embetssøkere kunne kjøpe ekspektansebrev (ventebrev) ved pavehoffet (Kurien) på embeter som ville bli ledige i fremiden. Fra pavehoffet bredte skikken seg til de statlige byråkratier som vokste fram i Europa ved utgangen av middelalderen, så også til den dansk-norske sentralforvalningen etter reformasjonen. Det kunne gis generell ekspentanse med løfte om f.eks. et presteembete så snart noe ble ledig, men vel så vanlig var ekspektanse på ett spesielt embete. Ekspektanse ble innrømmet for særlige fortjenester, mot klingende mynt eller for faktisk besittelse av stillingen, f.eks. til en kapellan som bestyrte sogneprestens kall i dennes alderdom. Ekspektansebrevet ga innehaveren et visst rettskrav på embetet, men administrasjonen var ikke absolutt bundet til å etterfølge kravet. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.