Emigrasjonen fra Norge til Nederland på 1600- og 1700-tallet.
Flytting, i demografien betegnelse på skifte av fast bolig når gammel og ny bolig ligger på forskjellige sider av en gitt administrativ grense (som regel prestegjeldsgrense eller kommunegrense). Flytting over en statsgrense kalles utvandring (emigrasjon) eller innvandring (immigrasjon). En fullstendig registrering av flyttinger kom først i stand med innføringen av folkeregister (s.d.) i samtlige norske kommuner fra 1946. Før den tid finnes flytteopplysninger av varierende kvalitet bl.a. i kirkebøkene (s.d.) (fra ca. 1815), i fogdenes passprotokoller, i politimestrenes emigrantprotokoller (fra 1869) og i lensmennenes flyttelister (fra 1901). Se også befolkningsutvikling. S.D.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
