Garn, fiskeredskap, i eldre tid oftest bundet av hampetråd eller seilgarn. Garnprinsippet kjennes fra eldgammel tid, især for innsjøfiske, men også for sild er garn gammelt (middelalderen). Derimot kom garn etter torsk først i bruk i løpet av 1700-tallet. Garn er også brukt til fangst av andre fiskeslag, småhval, kobbe, og ved fuglefangst i fuglefjell og på havet (se ramme). Garn kan settes som driv-garn eller faststående (sette-garn). Etter hvor høyt i sjøen garnet står, kan det kalles bunn-garn eller fløyt-garn. Troll-garn er tredobbelt (små maskestørrelser i midten, stormasket på begge sider). Størrelsen av garnet regnes i omfar (maskerader) per alen. Garn blir vanligvis satt ut i en lenke, det vil si flere garn bundet sammen i en rekke.
Ved garnbinding ble maskene formet over et lite stykke rundformet tre, kalt garnkjevle og annet. Tråden ble kuttet med en garnkniv som satt i en ring rundt fingeren, og tråden ble før binding eller bøting lagt inn på en garnnål. Garnstrengen ble festet i vegg eller liknende med en garnkjølp (eller klave), et lite, bueformet redskap av tre. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
