Geheimeråd (av tyskgeheimer Rat, rådgiver som er innviet i hemmeligheter) ble fra Christian IV.s tid brukt om kongens nærmeste rådgivere utenfor riksrådskretsen (jf. riksråd). Etter 1660 ble geheimeråd vanlig betegnelse på alle kongens rådgivere, og fra Christian V.s tid særlig brukt om medlemmene av geheimekonseilet (s.d.), men også folk utenfor konseilet kunne ha tittel av geheimeråd. Geheimeråd ble etter hvert en ren rangtittel. Man skilte mellom geheimeråd og virkelig geheimeråd. Det var bare de siste som hadde sete i geheimekonseilet; de ble også rangert høyest. På 1700-tallet kom også tittelen geheimekonferensråd i bruk. Denne rangerte mellom virkelig geheimeråd og geheimeråd. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.