Leksikon:Generalprokurørembetet
Generalprokurørembetet ble opprettet i 1661 (jamfør instruks av 16. februar det år Aarsberetn. G. Arch. II s. 165ff.) som ledd i et større arbeid for å reformere styret av Danmark-Norge etter innføringen av enevelde året før. Generalprokurørens primære oppgave skulle være å føre tilsyn med de kongelige finansene og se til at statens fordringer kom inn. Således hadde embetet i en tid beslektede oppgaver med generalfiskalene (se dette), som for øvrig ble underlagt generalprokurørembetet. Generalprokurørembetets myndighetsområde ble imidlertid snart utvidet, slik at han fikk et hovedansvar for å vokte det nyetablerte enevoldsregimets interesser. Av dette ble det avledet mange spesielle plikter.
I 1663 fikk generalprokurøren sete i høyesterett for å se til at det ikke ble votert mot kongemaktens interesser. Generalprokurørens rolle som juridisk embetsmann ble i tiden som fulgte stadig sterkere betont. Han ble statens juridiske rådgiver, og han skulle se til at lovverket ikke var inkonsekvent eller hadde alvorlige mangler. Generalprokurøren skulle også føre kontroll med embetsverket, og han kunne fritt kreve de opplysninger han ville i kanselliet, rentekammeret eller andre regjeringskollegier (jamfør instruks av 16. februar 1753, Fogtman V, 1 s. 428f.).
Det ble ikke opprettet noe norsk generalprokurørembete i 1814. Men etter initiativ fra Karl Johan ble C. M. Falsen utnevnt til generalprokurør i 1822. Dette norske generalprokurørembetet var modellert etter det dansk-norske generalprokurørembetet, men hadde også lånt mange trekk fra det svenske justitiekanslerembetet. Embetet, som var tenkt som et monarkisk redskap rettet mot de sterke demokratiske tendensene i norsk politikk, fikk liten betydning. Etter at C. M. Falsen overtok stiftamtmannsembetet i Bergen i 1825, ble det ikke utnevnt noen ny norsk generalprokurør. S.I.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |