Gjest (norrøntgestr, m.) kaltes i høymiddelalderen medlemmene av hirdens politikorps. Ennå i første halvdel av 1300-tallet forekommer relativt hyppig gjest som tilnavn blant norske storbønder. Denne betydningen av ordet gjest forsvant imidlertid etter 1350, og i stedet ble det vanlig å bruke gjest om fremmede, og helst om utenlandske kjøpmenn. Gjestekjøp, også havnekjøp, dette er bøndenes direkte handel med utlendinger. Gjesteskud, avgift som utenlandske handelsmenn måtte betale til kjøpstadens øvrighet for å få rett til å omsette sine varer. (Se også gjesterett.) S.I./K.F.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
