Hjemmefølge, hjemmegave, hjemferd, hjemgifte (norrønt heimanfylgja f., heimangjof f., heimanferð f.), dette er medgift, det utstyret og de midlene bruden brakte med seg inn i ekteskapet. Hjemmefølge var i prinsippet brudens eiendom, selv om hun sjelden hadde full råderett over den så lenge ektemannen levde. Sammen med brudgommens motgave, morgengaven, skulle hjemmefølge tjene til å sikre bruden økonomisk om hun skulle bli sittende igjen som enke. Ofte ble hjemmefølge betraktet som forskudd på arv. Se festermål. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
