Jordavgiften 1802. Ved forordning 1. okt. 1802 ble det lagt en årlig avgift på besittelse og bruk av faste eiendommer i Norge, unntatt Finnmark. Samtidig ble leilendingsskatten forhøyet og en rekke mindre skatter opphevet (proviantskatten og munderings-, utrednings-, standkvarter- og fogdearbeidspengene). Jordavgiften skulle utregnes etter eiendommens aktuelle verdi, og gjorde en omfattende taksering nødvendig. Denne ble gjennomført i løpet av 1803–04 ved kommisjoner, én for hvert fogderi og hver kjøpstad. Fogderikommisjonene har til dels omhyggelig begrunnet sin taksering ved å gi opplysninger om husdyrhold, utsæd, utmark og beliggenhet, omtrent som i et matrikkelforarbeid. Fra byene har en oppgaver over bygningenes eiere, branntakst og størrelse. Materialet er i Riksarkivet.
Jordavgiften ble forhøyet i 1803, 1806, 1808, 1811 og 1812, og sto ved makt til 1815. Deretter var dens takster halvparten av beregningsgrunnlaget for landskatten. K.J.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
