Leksikon:Kantor

Kantor (latin cantor, sanger), domkapitelsembete (jf. domkapitel). Kantor hadde før reformasjonen ansvaret for liturgien, og fortsatte etter 1537 som ansvarlig for kirkemusikken, ledet kirkekoret o.l. Kantoren var til langt utpå 1800-tallet også lærer ved latinskolen. Kantorens embete, eller det prebednet som lå til hans embete, kalles i etterreformatoriske kilder for kantori eller kantordømme.

II. Betegnelse på møbel, se kontor. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.