Kirkeku, eller alterku, krøtter som kirken eide og som ble leid ut til inntekt for kirken eller presten. Skikken med kirkeku oppsto i middelalderen og holdt seg enkelte steder til langt ut på 1800-tallet. Etter hvert ble eiendomsretten til kirkekyr forandret til rett på en fast årlig avgift fra den/de gården/e som hadde leid kirkeku. Men ennå så sent som i 1865 opplyses det at 79 kirker i landet hadde kirkekyr, og at 66 av disse kirkene eide til sammen 612 kyr, 118 sauer og ei geit. (Visted og Stigum: Vår gamle bondekultur I s. 200.) Et særtrekk ved kirkekyr var at de ikke kunne avhendes. Dette salgsforbudet ble opphevet ved lov av 3. mars 1866. Iflg. lov 16. juni 1939 ble ordningen med kirkeku avskaffet; avgiften skulle betales en gang for alle. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
