Konkordieboken (latinconcordia, ‘enighet’), vanlig navn på den fullstendige samling av lutherske bekjennelsesskrifter. Konkordieboken ble utarbeidet på sachsisk initiativ og første gang trykt (på tysk) i 1580, mens den latinske utgaven kom i 1584. Konkordieboken inneholder de tre såkalte økumeniske symboler (den nikenske, apostoliske og athanasianske trosbekjennelse, som alle kirkesamfunn anerkjenner), og sentrale lutherske skrifter, blant annet Lille og Store Katekisme (se katekisme) og bekjennelsen fra Augsburg-riksdagen 1530 (Confessio Augustana). Forut for utarbeidelsen av Konkordieboken hadde tyske teologer i 1577 forfattet den såkalte Konkordieformelen, som også inngår i og danner forutsetningen for Konkordieboken. Konkordieboken var ment som avslutningen på lærestridighetene i de lutherske kirker (jf. nattverd), men i brev til biskopene 24. juli 1580 forbød Fredrik II enhver import eller omsetning av boken i sine riker. Forbudet skyldtes ønske om å hindre videre teologisk strid. A.B.A.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
