Mark kølnsk, vektenhet lik ½ skålpund = 16 lodd à 4 kvintin. Som navnet sier, var mark kølnsk opprinnelig en lokal enhet, men i løpet av middelalderen ble den tatt i bruk over store deler av Europa. I Norge kom mark kølnsk inn ved at kølnsk vektstandard fra 1490-årene ble lagt til grunn for utmyntingen (se lybsk myntregning), og ved forordn. 1514 (Paus III s. 281f.) ble den påbudt ved veiing av gull og sølv. Påbudet ble gjentatt i 1541 og synes denne gang å ha fått stor gjennomslagskraft, også for andre vareslag (jf. bismervekt).
En er kommet fram til at mark kølnsk som myntvekt i Danmark og Norge tidlig i 1500-årene veide ca. 230 g, men senere i århundret og på 1600-tallet er det vanlig å regne med den vekten som ellers er alminnelig for mark kølnsk, 233,85 g. Forordn. 1. mai 1683 og 10. jan. 1698 innskrenket bruken av mark kølnsk slik at den heretter skulle være vektenhet for edle metaller, og regulerte samtidig vekten opp til 235,18 g. Lov av 28. juli 1824 fastholdt dette bruksområdet og justerte vekten til 233,994 g. Jf. skålvekt III. (N. L. Rasmussen: Mark kölnisk, KLNM XI sp. 433.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
