Lagdag, det er egentlig i eldre rettsspråk betegnelse på den dagen som var fastsatt til sakens endelige avgjørelse. Men ordet kan også forstås som den frist saksøkte hadde rett til dersom han uten lovlig grunn unnlot å møte for retten ved første stevning. Lagdag skulle fastsettes av dommeren og måtte ikke strekke seg ut over nestfølgende tingsesjon. Dersom saksøkte nok en gang unnlot å møte, skulle retten likevel felle dom. Saksøkte var i tillegg skyldig å betale hjemgjeld (s.d.). Lagdag ble innført med C.5. no. lov (1–4–32). I den følgende tid viste det seg at lagdag bidro til at rettergangen, særlig i private søksmål, ofte trakk i langdrag. Lagdag ble derfor avskaffet ved kongelig forordning 3. juni 1796. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
