Landvert eller væreier, fast bosatt grunneier i et fiskevær (se vær I). Landverten kunne leie ut rorbuer og hjeller eller grunn til slike. Loven av 1816 ga landverten en framskutt posisjon i Lofot-væra, siden han skulle være oppsynsmann for alt fisket. Hvert vær ble tillagt et hav, der retten til å disponere garn- og linesett ble knyttet til eieforhold av rorbu (se Lofot-fisket). Betegnelsen væreier har i senere tid gått over til mer generelt å bety handelsmann, da landvertene etter hvert etablerte seg som handelsmenn og fiskekjøpere i sine fiskevær. H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.