Leksikon:Laup

Laup.

I. Smørvekt og smørmål som i middelalderen og noe inn i nyere tid var i bruk over det meste av Øst- og Vestlandet. Vekten var normalt 3 bismerpund = 72 merker, dvs. ca. 15,4 kg, volum ca. 16,2 l (egenvekt for smør regnet for 0,95). Dette er samme smørvekt som mæle på Hedmark, Toten og Land, og spann fra Nordmøre og nord­over. I bygdene rundt Oslo f.o.m. Eiker t.o.m. Follo samt i det gamle Eidsivatingslag unntatt Gudbrandsdalen var laup delt i 2 spann, i det meste av Gulatingslag og i (Sør-)Gudbrandsdalen i 4 spann.

I Ryfylke er forholdene uklare. Her er nevnt både en «stinn laup», som kanskje var på 4 bismerpund, en «låk laup» og en laup på 3 spann = 2 1/4 bis­merpund; de to siste var kanhende jevnstore.

Om en eventuell vektøkning for laup mot slutten av 1500-tallet, se bismervekt.

II. I en del distrikter på Vestlandet var laup i bruk som målekar for salt (Hardanger), gryn, erter (Sogn) og liknende. Etter NLR V s. 96–101 gikk det 6 laup salt, gryn eller erter i en tønne (Bergenhus-regnskap 1566/67).

III. Trekar, oftest rundt eller ovalt, med sidevegger av en sammenbøyd spon, brukt til å bære korn i ved såingen (så-laup).

IV. Eske eller kurv til å bære i hånden, som ­regel med hank på lokket. Veggene av spon eller never. Jf. tine, f.

V. (Stort) kar til oppbevaring av mel. (Gudbrandsdalen.) H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.