Magasin (arabisk), forrådshus. Militæret, kirken og sivile har i perioder hatt magasin for å avhjelpe kornnød. Et militært magasin ble opprettet på Båhus i 1645, og i andre halvdel av 1600-tallet ble det bygd flere militære magasin i Norge. I magasinet skulle det være et års forråd av korn som kunne kjøpes eller lånes ut til militære, men også til sivile. De militære magasin ble nedlagt etter omorganiseringen av militæret 1763. Folk kunne også kjøpe korn av kirketienden, se tiende, i tiendehus, også kalt tiendebod og tiendekastningsbod. Etter kirkesalget under Fredrik IV (1699–1730) ble tiendehusene stående til nedfalls fordi de nye private eierne ville ha tienden i penger.
Kornmonopolet innført 16. sept. 1735 førte til kornmangel flere steder i Norge, men forsøk på å opprette magasin ved forordn. 2. des. 1741 og andre tiltak i 1750- og 1760-årene førte ikke fram. Det var først ved privat initiativ at magasin ble opprettet i Ulvik i Hardanger 1775, Fron i Gudbrandsdalen 1778 og Odal i Hedmark 1786. Etter forordn. 6. juni 1788 og resol. 12. sept. 1800 ble det opprettet en rekke magasin, også kalt bygde- og kornmagasin. I 1833 var det 250 magasin, men like etter begynte man å legge dem ned. Pengene som kom inn ved salget av kornet, ble brukt til grunnfond for sparebanker eller andre allmennyttige formål. M.R.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
