Leksikon:Marimesse
Marimesse.
I. Marimesse om våren, 25. mars, det samme som Maria bebudelsesdag. Marimesse ga mange merker for vårværet, noe som kan skyldes at en av de folkelige betegnelsene på dagen, vårfrumesse, ble assosiert med årstiden «vår» (marimesse ble også kalt vårmesse). På Vestlandet var dette mange steder flyttedag for tjenestefolk. Primstavtegn: Kronet hode, kvinnefigur, tre. De to første har sammenheng med dagens kirkelige innhold, mens treet kan ses som et vårsymbol. Rundt marimesse kom marimessenettene, hvorav de tre første spådde om våren og de tre siste om høsten. I noen spredte bygder ble 6. april regnet for «gamle marimesse». Dette har sammenheng med kalenderreformen i 1700 (jf. kalender).
II. Marimesse førre, 15. aug., til minne om jomfru Marias opptagelse i himmelen (latin assumptio Marie). For å skille dagen fra III blir den gjerne kalt «marimesse første» eller liknende. Primstavtegn: mariabilde, krone.
III. 8. sept. er jomfru Marias fødselsdag (latin nativitas Marie). Den ble også kalt marimesse øvre eller marimesse siare. Primstavtegn: kronet hode, krone, sauesaks o.a. H.W.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |