Se også pantebok i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.
Pantebok, det er en bok hvor tinglysingsbetjenten, på landet sorenskriveren og i byen byskriveren, skulle føre inn alle tinglyste dokumenter, fortrinnsvis vedrørende fast eiendom. Det første påbudet om føring av pantebok kom i Christian IV.s store recess av 1643. Påbudet, som ikke ble etterlevd, ble fornyet i C.5. no. lov (1–8–4), og etter denne tid ble det innført pantebok ved de fleste rettsskriverembeter i Norge. Allmenn utbredelse fikk pantebok imidlertid først på 1700-tallet, men i enkelte byer har det vært ført pantebok allerede i 1670-årene. Ved kgl. forordn. av 7. februar 1738 ble det på ny påbudt at alle rettsskrivere ved over- og underrettene i Norge skulle føre pantebok, og i tiden som fulgte, kom det stadig nye bestemmelser om tinglysingsstellet i Norge.
Forordning av 1738 bestemte også at det skulle lages realregister til pantebøker, det vil si register over all fast eiendom. Nærmere retningslinjer for føringen av realregistre kom imidlertid ikke før ved begynnelsen av 1800-tallet. Likevel begynte man å føre realpanteregistre ved flere rettsskriverembeter i løpet av 1700-tallet. Disse registrene er ikke ført etter noe ensartet prinsipp; det ble ikke vanlig før det kom egne skjemaer for føring av realpanteregistre i 1848. På landet ble panteregistrene den første tiden ført for hele sorenskriveriet under ett. Men etter hvert viste det seg mer formålstjenlig å føre et register for hvert tinglag. Etter en tid ble det også vanlig å føre egne registre for tinglyste dokumenter som ikke gjaldt fast eiendom, personalpanteregister. Ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble pantebok avløst av en grunnbok for dokumenter angående fast eiendom. Det skulle fortsatt føres et personregister over andre tinglyste dokumenter og i tillegg skulle det føres en dagbok over alle dokumenter som ble innlevert til tinglysing. (Jf. tinglysing.) S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.