Rorstollen, eller skipstollen, var en toll på alle anløpende skip. På 1500-tallet varierte tollsatsene nordafjells (se dette) etter skipets opphavssted, det vil si etter hjemlandets eller -byens privilegier. Sønnafjells varierte satsene med skipstypen. Fra slutten av 1500-tallet ble det vanlig å legge skipets drektighet til grunn for utligningen av rorstollen. Rorstollen var på 1500-tallet en av de viktigste avgiftene på trelasteksporten. Det var da også vanlig at havnefogden (se dette) fikk sko og lerret av hvert anløpende skip. Denne avgiften ble senere omgjort til en fast pengeytelse til kongens toller. Utlendinger måtte etter hvert også betale en lastetoll i tillegg til rorstollen.
Rorstollen spilte på 1600-tallet en forholdsvis mindre rolle sammenlignet med varetollen. I 1631 ble det pålagt en ekstraordinær rorstoll, båtsmannsvåningers toll; den ble også utlignet på skipenes drektighet, men med høyere satser for utlendinger. Båtsmannsvåningers toll skulle opprinnelig bare vare i tre år, men ble fornyet flere ganger. Den ble også kalt halveortstollen. Etter 1650 ble rorstollen vanligvis kalt havne- og lastepenger eller bare lastepenger. Bare inngående skip skulle betale denne tollen. I enkelte byer ble det også fra 1730-årene krevd mudderpenger, til vedlikehold av havna, av alle anløpende skip. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
