Sagmesterskatt. Skattebrev av 20. mai 1644 (HT 38 s. 216f.) satte faste satser for sagmesterskatt, 6 dlr. for sagmester ved årgangssag, 4 dlr. ved flomsag og 2 dlr. ved bekkesag; for en sagmesterdreng skulle det gis halvparten så mye. Fra 1668 (jf. forordn. 30. des. 1679) var sagmesterskatt en avgift på skuren og ble heretter betalt med 1/2 dlr. av hvert stortusen deler, uansett hva slags sager de ble skåret på. Satsen holdt seg uforandret inntil sagmesterskatten ble opphevet ved forordn. 22. april 1795. Ofte kalt sagmester- og drengeskatt. (A. Ropeid: Hønefoss I s. 42–43.) K.F./H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
