Leksikon:Salmebok

Salmebok, trykt samling med sangtekster til bruk i kirkens gudstjenester og ved de kirkelige handlinger (autorisert salmebok) eller i privat andaktsliv. Den lutherske reformasjon la stor vekt på menighetssang på folkespråket. Flere av de faste leddene i gudstjeneste var også formet som salmer, for eksempel gloria-leddet etter syndsbekjennelsen («Alene Gud i himmerik») og credo-leddet (trosbekjennelsen som en trossalme). Tendensen til å bruke salmene som (del av) de faste ledd var økende på 1600-tallet, og blir definitiv ved Kirkeritualet 1685 («salmemessen»).

Den første felles salmebok i Danmark–Norge var Hans Thomissøns Den danske Psalmebog (1. utgave 1569, autorisert samme år). En rekke utgaver og andre salmebøker var også i omløp på 1600-tallet. Thomissøns salmebok ble avløst av Thomas Kingos Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog, utgitt og autorisert i 1699. Nye fromhetsretninger på 1700-tallet skapte behov for nye salmebøker. Særlig viktige ble Ove Høegh Guldbergs og Ludvig Harboes salmebøker (Guldbergs s. 1778), som ble mye brukt i Norge, og Evangelisk-christelig Psalmebog (utgitt og autorisert 1798). Reskript 31/10 1800 ga menighetene frihet i valg av salmebok I tillegg til Kingos, Guldbergs og evangelisk-kristelig salmebok var derfor en rekke andre salmebøker brukt utover på 1800-tallet, inntil M.B. Landstads Kirkesalmebog etter hvert ble den dominerende (autorisert ved kongelig resolusjon 16/10 1869).

I folketradisjonen var salmebøker vern mot onde krefter; særlig kunne salmebøker og salmeblader legges hos udøpte barn som beskyttelse. A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.