Salutatio (latin, hilsen) kalles i diplomatikken brevets hilsningsformular. I gammelnorske brev var salutatio «sender/senda . . . kveðju Guðs ok sína», og denne formularen forekommer også etter reformasjonen. På 1400-tallet ble også svenske og danske hilsningsformularer tatt i bruk, og gjennom hele foreningstiden ble danske salutatio brukt også i kongebrev som kun gjaldt norske anliggender. P.Ø.S.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
