Leksikon:Sameie
Sameie, jordsameie, det forhold at et område hører til flere bruk på en slik måte at hvert enkelt bruk eier en tenkt andel. Selve området kalles også et sameie. Eldre lover har få bestemmelser om sameie, selv om ordningen kan være av høy alder. C.5. no. lov (3–12–15) sier at om flere har skog eller mark felles, skal ingen bruke mer enn hans lodd kan tåle. Utskiftning kan gjøres etter vanlige regler. Senere lovgivning har vesentlig behandlet oppløsning av sameiet (se utskiftning), og særskilt lov om sameier kom først i 1965. Se ellers allmenning.
Sameie er oftest utmark, og det kan omfatte fra et par bruk på en matrikkelgård til hele bygdelag. Det som det har vært knapphet på i sameie, og det som har fått kommersiell betydning, er gjerne blitt nøye utskiftet eller delt; annet har ligget i fellesskap. Ulike framgangsmåter er kjent: utslåtter har gått på omgang (årbytte), brukerne har fått hver sine treslag, eller skogen (det vil si trærne) er utskiftet i teiger, ofte også lyng- og torvmark, mens grunnen forblir sameid og brukes til felles beite. Der beitet var knapt, har skylda på hvert enkelt bruk avgjort hvor mange dyr det fikk sende på beite, og plikten til å gjete har vært fordelt etter samme målestokk. Tangstrender og fiske, eggvær og moltemyrer har vært behandlet på ulike måter, jakt har for det meste vært felles. Det allmenne delingsgrunnlaget er skatteskylda fra før 1836, men andre forholdstall er også brukt. Tømmerskog i sameie har stundom vært solgt fra til utenforstående (uten at grunnen fulgte med), likeledes beiteretter. Bortleie av sameierettigheter (seter, beite, fiske, jakt) har fått større omfang i senere tid.
Utskiftning har oppløst mange sameier og ofte forenklet bruksforholdene i andre. Over størstedelen av landet er sameie fremdeles vanlig, og er beholdt særlig av hensyn til felles beiting. Både i marka og begrepsmessig var det ofte vanskelig å skjelne mellom sameie og allmenning i eldre tid, og tallrike rettssaker er ført om dette (se allmenning).
Det er svært ujevnt hva som finnes om de enkelte sameie i skriftlige kilder fra eldre tid. Opplysninger står spredt i rettsprotokollene, i tinglyste skjøter og kontrakter og i utskiftningsprotokollene. Instituttet for sammenlignende kulturforskning har samlet inn et stort tradisjonstilfang vedrørende sameie i forbindelse med sine gårdsundersøkelser. K.J.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |