Say, fint og tynt, diagonalvevd ullstoff, blankt og glinsende på rettsiden. Say var kjent allerede i middelalderen. Lette typer ble i regelen brukt som fôr og til skjorter, en tettere type til sommerklær. Skrivemåten er ofte saien, sagen eller liknende. (KLNM VIII sp. 459.)
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
