Seilmaker. Det var svært få som tok borgerskap som seilmaker i de norske byene før 1700. Deretter vokste faget en del, særlig i Bergen og særlig etter 1800, men stort ble seilmakerfaget aldri. Grunnen var trolig at de fleste seilmakere var seilende håndverkere som utførte sitt arbeid om bord. Ingen norske byer hadde seilmakerlaug. Seilmakerfaget var i regelen kombinert med arbeidet som flaggmaker, sjeldnere også med kompassmaker-faget. En del håndverkere tok i 1800-årene (én før 1800) borgerskap som seil-, flagg- og kompassmaker. (Norges håndverkere I s. 44 f.) H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
