Setesvein (norrøntsetusveinnm.) kaller vi de håndgangne biskopsmennene rundt i distriktene som utførte forskjellige oppgaver av økonomisk og administrativ karakter. Best kjent er nidarosbiskopens setesvein fra slutten av senmiddelalderen, som har utgjort en krets av erkebiskoppelige klienter fra Nordvestlandet til Nord-Norge. Liksom kongsmennene har setesvein nytt en viss skattefrihet, og sosialt har de hørt til det sosiale sjiktet vi gjerne kaller knape-adel. (se adel). Setesveinordningen falt bort sammen med bispeembetet i 1537, men i Nord-Norge kom folk fra den gamle gruppen av setesvein til å utgjøre et viktig element i den regionale knapeklassen (se knape). S.I./H.D.B.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
