Leksikon:Skolekommisjon
Skolekommisjon.
I. Etter kongelig forordning av 5. mai 1741 skulle det opprettes faste skolekommisjoner i hvert prestegjeld. Skolekommisjonen skulle bestå av amtmannen og prosten, fogden, lensmannen, sognepresten med hans kapellan samt fire kyndige bønder oppnevnt av amtmannen og prosten, og hadde til oppgave å føre tilsyn med skolevesenet i bygda. Amtmann, prost og fogd kom ikke til å delta i skolekommisjonens regulære forretninger, men skulle føre et visst tilsyn med kommisjonens arbeid. Amtmannen var den øverste ansvarlige.
Skolekommisjonen skulle for eksempel bestemme om det skulle være fast skole eller omgangsskole, når og hvor det skulle holdes skole, utligne skoleskatten på prestegjeldets innbyggere (bare fattiglemmer var fritatt) med mer. Skoleskatten utgjorde grunnstammen i skolekassen, som sto under tilsyn av skolekommisjonen. Skolekassen kunne også ha inntekter av legater eller renteavkastning av eiendom lagt til skolevesenet. En skolekasserer skulle oppebære skolekassens inntekter, betale utgifter i forbindelse med skoleholdet og framlegge regnskap for sognepresten. De planer og budsjetter skolekommisjonen utarbeidet, måtte godkjennes av amtmannen. Sognepresten ble naturlig formann for skolekommisjonen.
Allmueskoleloven av 1. juli 1816 bestemte at prosten på sin årlige visitasreise skulle samles med skolekommisjonen til drøfting av skolevesenets fremme. Skoleloven av 14. juli 1827 gjentok denne bestemmelsen. Her het det også at skolekommisjonen måtte ha stiftsdireksjonens (se dette) samtykke til å senke skoleskatten.
Bestemmelsen fra 1741 om egne skolekommisjoner ble mange steder ikke etterfulgt. I stedet lot man de nyopprettede fattigkommisjonene også fungere som skolekommisjoner Disse kombinerte kommisjonene ble gjerne kalt sognekommisjon, bygde- og skolekommisjon eller bygde-, fattig- og sognekommisjon. I 1889 ble betegnelsen skolekommisjon erstattet med skolestyre.
Når det gjaldt byene, hadde det siden middelalderen vært skolevirksomhet ved bispesetene (se domkapitel). Ifølge Kirkeordinansen 1539 skulle det være latinskoler i alle kjøpsteder. Det var latinerskoler i stiftsbyene Trondheim, Bergen, Hamar, Oslo og Stavanger, senere Kristiansand, og periodevis i Tønsberg, Fredrikstad, Skien, Halden, Strømsø og Kongsberg. Skolens elever, peblinger, sang og samlet inn penger til skolen ved såkalt sognegang (se dette). Skolens kor sang i gudstjenester, begravelser og brylluper mot betaling etter faste takster fram til 1800.
II. Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det ofte nedsatt midlertidige skolekommisjoner for å forberede forandringer i skolevesenet. En slik skolekommisjon ble første gang nedsatt ved utarbeidelsen av lov om folkeskolen i Danmark-Norge i 1739. Av andre viktige skolekommisjoner kan nevnes «Commissionen for Universitetet og de lærde Skoler» av 1785. Denne kommisjonens arbeid resulterte i skoleloven av 1809 som la grunnlaget for det høyere skolevesen fram til 1869. S.I./M.R.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |