Sommerdag (-mål, -natt), 14. april. Nå var vinteren over, og mange merker kunne fortelle hvordan været og året ville bli. Primstavens sommerside begynner med sommerdag; det vanligste tegnet er et tre (grein) med lauv. Sommerdag var halvhelg i mange bygder, og enkelte steder (Vestlandet, Valdres) arbeidet man i det hele tatt ikke denne dagen. Over det meste av Sør-Norge var sommerdag faredag om våren. I flere bygder ble 26., 27. eller 28. april kalt «gamle sommerdag», noe som har sammenheng med kalenderreformen i 1700 (jamfør kalender). H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.