Stemplet papir. Ved forordning av 1. oktober 1660 ble det bestemt at trykt, det vil si stemplet papir skulle anvendes til supplikker, kallssedler, tingsvitner, stevninger, oppsettelser, dommer, skjøter, testamenter og andre dokumenter, samt første og siste ark i tingbøkene, senere også andre offentlige protokoller. Stemplet papir var ofte påtrykt kongens initialer og det årstall papiret ble stemplet. P.Ø.S.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
