Leksikon:Stevne
Stevne (gno. stefna eller stæmna f. og v.) I. I middelalderen og i 1500–1600-årene betyr stevne ganske enkelt et rettsmøte, uansett kategori. Jens Arup Seips sondring mellom ting og stevne, som han mener skal ha vært et enklere og mer uformelt rettsmøte enn tinget, har knapt gyldighet utenfor deler av Vestlandet (se Innledning til tingbøker fra Rogaland). Tvert imot er det slik at i de delene av landet hvor bygdetinget er best dokumentert før 1600, nemlig Østlandet, er stevne den vanligst forekommende betegnelsen på tinget (Edv. Bull: Stevne, HT 5.r. VI). Se ellers bygdeting og ekstrarett.
II. Stevne brukes ofte i betydningen stevning for retten. Særlig gjelder dette i forskjellige sammensetninger som femte-stevne, måneds-, halvmåneds- eller tomåneds-stevne og liknende. Dette betyr stevning med fem dagers varsel, en måneds varsel og så videre. For at en stevning skulle kunne kjennes gyldig måtte den være i samsvar med lovens detaljerte bestemmelser. (Lovens bestemmelser om stevning: Lands¬loven I, 9–11; C.4. no. lov I, 9 og VI, 23, 58; C.5. no. lov 1–4.) S.I.
III. Nord-Norge. Stevne (nordfarstevne, Bergensstevne) var den tid da jektene fra Nord-Norge møtte fram i Bergen med sine laster av tørrfisk, tran, rogn og så videre (se Bergens-segling) for å bytte dette i kornvarer, brennevin, salt, fiskeredskap med videre. Det var fra gammel tid tale om to ordinære stevner, et vår-stevne og et høst-stevne. Til første stevne avgikk jektene sist i april-mai, og førte med rogn og tran fra årets Lofotfiske, og eventuell tørrfisk fra høsten før. Til høst-stevnet i august/september førte jektene årets tørrfisk, som i mellomtiden var blitt hentet i fiskeværa (se fiskesøking). Høst-stevnet ble regnet som det viktigste stevne. For de distriktene som lå så langt vekk at det var vanskelig å gjøre 2 turer om året (Vesterålen-Troms), ble det holdt et mellom-stevne, mellom vår- og høst-stevnene da man fraktet med alt av årets grøde. H.D.B.
 |
|
 |
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |