Vebånd (norrøntvébondn.), omgjerding rundt et fredhelget sted. Det er vanlig oppfatning at dette særlig gjaldt den innhegningen som skilte lagretten fra den øvrige tingallmue. Imidlertid passer denne oppfatningen dårlig sammen med de opplysningene enkelte senere kilder kan gi. For eksempel forteller Bergens rådhusprotokoll at den 9. januar 1594 var slottsherren, lagmannen, borgermestre, rådmenn og menige lagrettemenn både innen- og utenfor vebånd forsamlet på lagtinget. (No. Saml. I s. 332.) Lagretten innenfor vebånd som det her tales om, må være identisk med de domsnemndene som fra gammelt av var blitt oppnevnt i de enkelte sakene som var til behandling på lagtinget, og som i middelalderen ble kalt dómr. Ifølge Jens Arup Seip (Lagmann og lagting) er dómen opprinnelig ikke identisk med lagretten. Men da dómen - det vil si domsnemnda - vanligvis besto av lagrettemenn, kom også denne lille forsamlingen av lagrettemenn etter hvert til å bli kalt lagrette ved siden av den store og oppr. lagretten (s.d.). Bak den eldre definisjon av vebånd synes det altså å ligge en feiltolkning av begrepet lagrette. Vebånd betegner således inngjerdingen rundt det stedet hvor tidligere dómen (domsnemnda), og fra omkring 1500 domsnemnda under navn av lagrette, tok sete. Vebånd tilhørte den gamle lagtingsordningen, og det er for så vidt betegnende at vi finner det siste gang nevnt i kilder fra Bergen da de gamle lagtingene holdt seg lenger nordafjells (Gulating og Frostating) enn sønnafjells. Ordet må ha forsvunnet fra norsk rettsliv i løpet av 1600-tallet. S.I.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
