Vissøre (norrøntvíseyrirm.), skattetype i distrikter som hørte til Eidsivatingslag, samt i Valdres og Hallingdal. De fleste steder ble vissøre i prinsippet utlignet etter gårdklassesystemet, slik at fullgårder ga (omtrent) det dobbelte av halvgårder; ødegårder betalte som regel ikke vissøre, men unntak finnes (Romerike). Avvikende utligningsmåter var i bruk i Østerdalen, Sigdal, Eggedal, Krødsherad og det meste av Modum, der vissøre ble betalt med en fast sats pr. gård uansett størrelse, og i Valdres og Hallingdal, der satsene for vissøre etter alt å dømme varierte med landskylda.
Vissøre var en årlig skatt alle steder unntatt på en del av Modum hvor den ble betalt hvert tredje år. På Hedmark ble det gitt dobbel vissøre hvert tredje år; denne ekstraytelsen tilsvarte leidang (s.d.) fra de andre innlandsdistriktene østafjells. Vissøre ble trolig pålagt første gang ca. 1300, og skattesatsene holdt seg siden stort sett uforandret til langt inn i nyere tid. Fordi pengeverdien stadig gikk ned, var derfor vissøresatsene blitt svært lave på 1500- og 1600-tallet, ofte 2 sk. eller noe mer pr. fullgård. I Hallingdal, der vissøre ble kalt årlig skatt, ble den ennå i 1577 betalt med varer (kalvskinn). Jf. jordebokskatter. H.W.
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
