Leo Eitinger
Leo Eitinger (født 12. desember 1912 i Lomnice i Tsjekkia, død 15. oktober 1996 i Oslo) var lege, psykiater og humanist av jødisk herkomst, en sentral skikkelse innen klinisk psykiatri og psykiatrisk forskning i Norge. Han overlevde opphold i tilintetgjørelsesleire under andre verdenskrig, og ble særlig kjent for sine arbeider om psykiske senskader hos holocaust-ofre. Slik ble han også en sentral person innen utviklingen av krise- og katastrofepsykiatri som fag.
Familie
Leo Eitinger var sønn av kommunaltjenestemann Salomon Eitinger (1877-1942) og Helene Kurz (1885-1936), og ble gift i 1946 med Elisabeth (“Lisl”) Kohn (1914–1999).
Liv og virke
Leo Eitinger vokste opp i en jødisk familie i Brno i Böhmen i dagens Tsjekkia. Han tok studenteksamen i 1931 og studerte først filosofi, før han begynte på medisinstudiet. Han tok medisinsk embetseksamen ved Masaryk-universitetet i Brno 1937. Etter den tyske anneksjonen av Böhmen og Mähren i mars 1939 flyktet Eitinger til Norge i november samme år med hjelp fra Nansenhjelpen. Eitinger fikk norsk legelisens og arbeidet blant annet som assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø før den tyske invasjonen i 1940.
Etter å ha holdt seg i skjul på grunn av sin jødiske bakgrunn, ble Eitinger ble arrestert i mars 1942. Etter først å ha sittet fengslet i Molde, Ålesund og Trondheim, ble han sendt til leirene Falstad og Bredtvedt. I februar 1943 ble han sendt videre til utryddelsesleiren Auschwitz. Han satt her til januar 1945, og deretter i konsentrasjonsleiren Buchenwald, fram til krigens slutt.
Etter hjemkomsten i 1945 var Eitinger assistentlege ved Rønvik sykehus i Bodø 1946-1948. Etter avlagt norsk tilleggsprøve i 1949 og kortere perioder med sykehustjeneste i Hamar og ved Lovisenberg sykehus i Oslo, ble han i 1950 tilknyttet Universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen. Dette skulle bli hans hovedarbeidsplass resten av karrieren. Eitinger var assistentlege der 1950-1952, reservelege 1952-1954, avdelingslege og dosent 1954-1966, og professor og administrerende overlege 1966-1982. Ved siden av var Eitinger psykiatrisk konsulent for Forsvaret 1952-1957
Eitiinger tok den medisinske doktorgraden i 1958 på avhandlingen Psykiatriske undersøkelser blant flyktninger i Norge. Han viste der blant annet at hyppigheten av psykiske sykdommer hos flyktninger var fem ganger høyere enn i normalbefolkningen. Han utga en rekke andre arbeider over samme tema, og la var slik med på å etablere krise- og katastrofepsykiatrien som fag i Norge. Han utga også rekke populærvitenskapelige arbeider.
Eitinger gjorde seg sterkt bemerket som humanist og samfunnsdebattant, og var blant annet engasjert i jødesaken, krigsskadesaker og saker omkring minoritetsgrupper.
I 1978 ble Eitinger utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
Ettermæle
I en nekrolog over Leo Eitinger i Aftenposten 17. oktober 1996 av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Han ble en av våre mest anerkjente innvandrere, et symbol på humanitet, på det edle i mennesket, med en ro, myndighet og verdighet som sammen med hans utstråling og varme trakk oss til ham enten vi var pasienter, kolleger eller venner – eller alt i kombinasjon. ... Som lærer for studenter og veileder for yngre forskere var Leo Eitinger fast og utholdende. Han satte store krav til presisjon i formulering av problemstillinger, nøyaktighet i beregning av resultater og nyanser i det norske språk, der han var sikrere enn mange av oss som har norsk som morsmål. Han ble det store forbildet for et par generasjoner av norske psykiatere. | ||
Leo Eitinger er gravlagt på Helsfyr gravlund i Oslo (den jødiske delen av Østre gravlund). Gravminnet har denne påskriften: Som overlevende fra shoa og som vitenskapsmann kjempet han for humanisme og rettferdighet ("shoa" er et hebraisk ord for tilintetgjørelse, et begrep for holocaust).
Universitetet i Oslos pris for menneskerettigheter er gitt han og hans kones navn, Lisl and Leo Eitinger Prize. En byste av Eitinger, utført av Arne Durban (1989), står ved Gaustad sykehus i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 17. oktober 1996: redaksjonell omtale av Leo Eitingers bortgang.
- Aftenposten 17. oktober 1996: nekrolog over Leo Eitinger av Astrid Nøklebye Heiberg, Nils Retterstøl og Lars Weisæth.
- Hvem er Hvem 1973 om Leo Eitinger
- Om Leo Eitinger i Norsk biografisk leksikon (usignert).
- Leo Eitinger i Historisk befolkningsregister.