Lokalhistoriewiki:Kategoriseringsdiskusjoner/Arkiv 2009-10 til 2010-04

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk


Sidens innhold er arkivert fra Diskusjonsforumet og låst.
Vennligst ta opp ting vedrørende disse temaene på diskusjonsforumet med en henvisning hit dersom nye spørsmål oppstår.
Siri Johannessen (Siri J) 20. mai 2010 kl. 17:19 (CEST)


Kategorihjelp Film

Hvor skal jeg kategorisere film. Kulturinstitusjoner eller teknologi? Eller begge deler? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 20. okt 2009 kl. 15:53 (CEST)

Hva skal filmkategorien inneholde? Både kinoer, filmmakere, filmer, teknologiske nyvinnger? Da synes jeg det skal kategoriseres under både kultur og teknologi. Ida Tolgensbakk 21. okt 2009 kl. 08:59 (CEST)
Ja, tenkte det. Men kinoer blir vel en underkategori av hus også, slik teatre også burde vært? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 21. okt 2009 kl. 10:36 (CEST)

Slå sammen kategoriene sjukdommer og smittsomme sjukdommer?

Hei alle. Etter mye leksikonkategorisering, har jeg gradvis stussa mer og mer over de to sjukdomskategoriene våre. Endel gamle sjukdomskategorier er fleksible, og noen omfatter f.eks både allergisk utslett, og smittsom skabb. Da blir det vanskelig å vite om vi skal velge mellom kateogier, eller dobbeltkategorisere. Men hva tjener det egentlig til å ha to sjukdomskategorier? Holder det ikke egentlig med én? Lenke til kategoriene --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 23. okt 2009 kl. 10:36 (CEST)

Jeg heller definitivt mot å slå sammen de to kategoriene. Særlig ñår man tar i betraktning at eldre folkelig medisin ikke regnet med smitte på noen måte som likner på den vi tenker på (med) i dag. Ida Tolgensbakk

Trearbeid og treskurd

Av mange pussigheter i kategoriseringene våre, kom jeg over denne. Hva er forskjellen på disse to kategoriene, og får jeg lov til å slå dem sammen?

Ida Tolgensbakk 26. okt 2009 kl. 09:40 (CET)

Treskurd (treskjæring) kan du sette opp som en kategori under Trearbeid som er overordnet og gjelder alle typer trearbeid/sløyd innen for Kunst og håndverk.--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 26. okt 2009 kl. 10:52 (CET)
Ok, takk!

Kategorihjelp: skinn, hud og pelsverk

Jeg trenger litt innspill på en komplisert kategori-historie:

Vi har kategorien Skinn og pelsverk http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Skinn_og_pelsverk som ligger under både Jakt, Kunst og handverk og Klær.

I tillegg har vi kategorien Hud og pelsverk http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Hud_og_pelsverk som ligger under Jakt og Husdyrbruk.

Er ikke dette en litt underlig deling?

Skal jeg slå de to kategoriene sammen til en "Skinn, hud og pelsverk"? - og legge den under Jakt, Kunst og handerk, Klær og Husdyrbruk?

Eller skaper jeg kaos da?

Ida Tolgensbakk 27. okt 2009 kl. 10:07 (CET)

Jeg mener kategorien Hud og pelsverk soleklart ikke skal ligge under Jakt og husdyrbruk, men flyttes til Håndverk. Hva slags håndverk, kan man også diskutere. Er det garving, salmakeri eller buntmakeri, det avhenger av hvor langt prosessen i behandlingen av skinnet er kommet. Mulig "Kunst og håndverk" etterhvert heller bør deles, og skille kunst fra brukskunst som igjen hører til håndverk i tillegg til kategori for håndverksfagene. Hvor findelt skal kategorisystemet være? --Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 30. okt 2009 kl. 16:10 (CET)
Bob bob - brukskunst er et relativt nytt begrep. På 60-70-tallet ble det debattert heftig hva som var husflid(Husflidshåndverkerne), brukskunst (Industridesignerne) og kunsthåndverk (Kunsthåndverkerne). Det diskuteres kanskje ennå for det jeg vet.Anne Brit Borgen 2. nov 2009 kl. 12:05 (CET)

Strikking

Hei alle. Jeg lagde en strikkekategori, men lurer på om den burde utvides. Hva synes dere. Skal vi ha en kategori (hva skal den hete?) som fanger teknikker som strikking, nålbinding og helking? Skal den favne all slags trådarbeidn (nupereller, sprang...), eller skal jeg slette kategorien min sånn at håndarbeidet igjen kommer i kategorien husflid, slik som de gjør nå? Problemet med husflidskategorien er at det er en diversekategori for håndarbeid, og at enkelte ting kommer utenfor. F.eks er de ganske lyxige Natt-trøyene fra 1600-tallet ikke nødvendigvis i husflidskategorien, ikke minst fordi de (Ifølge kunstindustrimuseet ble importert fra utlandet]. Derfor vil Nattrøya stå ensom og ikke kategorisert etter teknikk slik kategorisystemet er idag.

Hjelp? --Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad) 2. nov 2009 kl. 11:06 (CET)

Husflid er jo en veldig generell klasse. Nå prøver jeg å tenke høgt. Klassen omfatter både trearbeid (noen former, f.eks. ikke husbygging ), smiarbeider (noen former, f.eks ikke verktøysmiing?) og tekstiler (noen former f.eks.tau -arbeid, knoper og stikk hva med det?. Tekstiler omfatter bl.a. strikking og ulike strikketeknikker, søm og prydsøm og ulike sømteknikker/broderi, hekling, hakking, fletting, makrame, veving + de teknikkene du nevnte over, men hva med stamping av vadmelen som er et husflidsprodukt. Det er videreforedling/bearbeiding; dvs. håndverk knyttet til fag og arbeidsliv. Det blir vel tilsvarende problemstillingene rundt pelsverk, huder og skinn (barking, garving) og rundt tjærebrenning, repslaging, hovslaging osv.Anne Brit Borgen 2. nov 2009 kl. 12:20 (CET)

Eiendom og Jordeiendomsforhold.

Hei, det hadde vært fint om noen kunne hjelpe meg å tenke på forholdet mellom kategorien eiendom og underkategorien jordeiendomsforhold (den ligger under både Landbruk og Eiendom). Slik som jeg ser at det har blitt kategorisert fram til nå ser det ikke ut til at vi egentlig vet forskjellen... for eksempel er Kjeldearkiv:husmannsvesenet i lover og forordninger kategorisert som jordeiendomsforhold, mens artikkelen Husmannslovgivning er kategorisert under eiendom. Litt kaotisk med andre ord. Er det noen som har et forslag på en definisjon av de to kategoriene? Ida Tolgensbakk 19. nov 2009 kl. 13:30 (CET)

Bedrifter, industri, forretninger, butikker.

Når det gjelder bedrifter synes jeg det er på tide å tenke litt standardisering mht kategorier. Det er litt uklart for meg hvorfor Harstad Uldvarefabrik er kategorisert som (blant annet) Bedrifter i Harstad kommune, mens Solberg Spinderi er kategorisert som (blant annet) Industri i Nedre Eiker kommune.

I tillegg har vi Braathen & Søn som er kategorisert som Forretninger i Øvre Eiker kommune, og bildet av Lesjaskog Handelsforening som er kategorisert som Butikker i Lesja kommune.

Spørsmålet er: trenger vi både bedrifter og industri, og trenger vi både forretninger og butikker?

Ida Tolgensbakk 25. nov 2009 kl. 10:08 (CET)

Et - eller flere betimelige spørsmål dette Ida! Sannsynligvis har det to kategorikollisjonene oppstått i forskjellige «kulturer» : Harstad og Eiker. Egentlig er det jo ingen motsetning mellom kategoriene, men problemene oppstår vel når disse skal samkjøres. Så - kanskje kan noen finne en slags samkjøringsnøkkel for slike ulike måter å kategorisere på - slik at de kommer ut som én nasjonal enhet?I alle fall må NLI bare bestemme hva som skal brukes av betegnelse på en butikk/forretning. - Og der er vel butikk det mest riktige for handel over disk, mens en forretning kan man jo gjøre uten bruk av verken disk eller kassa-apparat. --Gunnar E. Kristiansen 25. nov 2009 kl. 10:17 (CET)
Tar opp igjen denne tråden, trenger tenkehjelp mht Kategori:Butikker og Kategori:Forretninger. Er det noen som har meninger om hva som er det mest hensiktsmessige begrepet, Butikk eller Forretning? Jeg tror ikke vi kan ha begge, kan vi vel? Ida Tolgensbakk 7. jan 2010 kl. 11:20 (UTC)
Tror at betegnelsen bedrifter favner videre enn industri (ordet industribedrift indikerer dette) og det burde kanskje foretrekkes. Når det gjelder butikk/forretning, så er vel forretning et videre begrep enn butikk. Ordet butikk ser jeg på som et utsalgssted, noe ikke alle forretninger har (f.eks. postordreforretning).
«Noen» bør ta en sjefsavgjørelse her. Slik bruken er nå virker forvirrende på meg i alle fall. --As-arne [] 14. jan 2010 kl. 09:55 (UTC)
Jeg tror det ender med at vi går for bedrift, og for butikk. Og dette skal vi visstnok få ryddet opp i ved hjelp av en robot! Godt vi lever i sci-fi-alderen. --Ida Tolgensbakk 26. jan 2010 kl. 11:33 (UTC)
I påvente av sci-fi-alderen har jeg nå fjernet forretningene og erstattet dem med butikker. For hånd :-) Ida Tolgensbakk 10. mai 2010 kl. 12:37 (CEST)
Slett ikke værst Ida, hva fikk du i handarbeid? ;-)) Så til en annen knute: Er Bilde:LesjaskogHandelsforening et samvirkelag - tross sin tilknytning til Bunnpris-kjeden? Her må det kan hende brukes øks?Gunnar E. Kristiansen 10. mai 2010 kl. 13:56 (CEST)
Jommen om jeg vet, Gunnar. La oss rope på Arnfinn og Ola! Ida Tolgensbakk 10. mai 2010 kl. 14:44 (CEST)

Samvirke(lag)

<splittet av fra tråden om Bedrifter, industri, forretninger, butikker. siden den er videre enn det som diskuteres nedenfor. Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 17:42 (CET)

Ja, høgst presserande, dette. Ikkje minst med tanke på kooperasjons-initiativet. "Samvirkelag" er innført som kategori, og det er kanskje eintydig (butikkar innanfor NKL?). Men kva med mangfaldet av forbrukarsamvirke før NKLs tid? Handelsforeiningar, innkjøpslag, spareforeiningar ... Kanskje "forbrukersamvirke" ville vore vel så bra som "samvirkelag"? Vi vil vel etter kvart også trenge kategoriar for produksjonssamvirke og salslag.--Hans P. Hosar 25. nov 2009 kl. 10:38 (CET)
Jeg tror min tanke var at samvirkelag ville være det overordna begrepet, men innser at det kanskje gir assosiasjoner til de konkrete butikkene mer enn det overordna fenomenet. Forbrukersamvirke er kanskje bedre, men det ekskluderer jo produksjonssamvirke og salgslag, gjør det ikke? Når det gjelder Industri vs bedrifter lurer jeg på om de må beholdes begge to (men defineres). Og så tror jeg at jeg har lyst til å gå inn for å stryke Butikker, til fordel for Forretninger. Det er mer dekkende for flere fenomener. Ida Tolgensbakk 25. nov 2009 kl. 10:51 (CET)
For andre som måtte vere like sløve som eg, eller av andre grunnar har oversett det, vil eg minne om at samvirke-problematikken er drøfta også på diskusjonssidene til artiklane Samvirkelag og Coop NKL.--Hans P. Hosar 25. nov 2009 kl. 11:00 (CET)
Vi må huske på å samle "alt" på et sted når vi arkiverer :) - flott du sier ifra! Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 12:17 (CET)
Og hva med Kategori:Coop? Den finnes også... Siri Johannessen (Siri J) 25. nov 2009 kl. 12:18 (CET)
Tenker du på at den kanskje bør hete Coop NKL?
Nei, ikke med en gang - jeg lurte mer på hvordan vi skal koble ihop alle disse kategoriene på beste og mest begripelige vis... :) Siri Johannessen (Siri J) 25. nov 2009 kl. 13:58 (CET)

(Marg) En ting jeg lurer litt på er hvordan vi skal få systematisert dette med produsentsamvirke og forbrukersamvirke i gode kategorier. Det er to ulike vinklinger her... På den ene siden Gartnerhallen og Fjordfisk, på den andre S-laget, Obs! og andre varianter med overordnede foreninger. Hvordan kan vi knytte dette sammen på en god, logisk måte? Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 12:24 (CET)

Dertil kommer Luma lyspærer, margarinsentralen + masse andre produksjonssamvirker - og ett godt lokalt døme herfra som er Harstad Eggcentral - og som for å forvirre oss totalt var direkte knyttet til Harstad kooperative forening (seinere Harstad Samvirkelag). Når vi dessuten må ha egne kategorier for forbruksforeninger, handelslag og - for så vidt også butikker med betegnelsen samvirkelag i navnet, som ikke var tilknyttet NKL, så blir det hele enda mer komplisert. Men jeg ser det altså slik, at f. eks Harstad samvirkelag må ha både kategorien Samvirkelag (som uttrykk for handelssamvirkelag) og NKL (som uttrykk for å være tilknyttet Coop NKL). Ellers vil det vel bli vansker med å skille ut f.eks Kilhus Samvirkelag: [1] , som altså etter mitt syn bare skal ha kategorien Samvirkelag - fra de øvrige NKL-tilknytta samvirkelagene. - phhuuu - sann! --Gunnar E. Kristiansen 26. nov 2009 kl. 13:02 (CET)
Gunnar - kan jeg knyte deg opp litt igjen? Det jeg lurer på er hvordan vi skal kategorisere fra toppen av... Samvirke - og under den produksjonssamvirke og detaljistsamvirke feks... Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 13:08 (CET)
En blåknute er aldri helt enkel å takle. Noen ganger må det brukes øks! Du har tydeligvis lært av en god skjærsliper. Ikke sant: Forslaget Siri setter fram her har så absolutt noe for seg. Til min unnskyldning vil jeg bare få anført at siden jeg er vant med å løse problemstillingene nedenfra og ikke ovenfra, kan jeg tid om annen virke plagsomt demokratisk. ;)) --Gunnar E. Kristiansen 26. nov 2009 kl. 13:16 (CET)
Du er unnskyldt :) Kanskje er da et bilde like godt som et sverd?
Dette er en måte jeg har prøvet å sortere tankene mine på. Hjelper den? Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 13:27 (CET)

Fin skisse, ikke til å misforstå. - Og veldig bra tenkt (hogd).--Gunnar E. Kristiansen 26. nov 2009 kl. 13:37 (CET)
Jeg støtter Gunnar. Dette gir en veldig god modell å forholde seg til, der nivåene i de forskjellige begrepene kommer klart fram. Vi må forøke å arbeide videre utfra denne. I dag har jeg akkurat fått bekreftelse fra Riksarkivet på at de er interessert i et samarbeid. Dette vil innebære tilgang til et stort kildemateriale, der jeg i første omgang tenker meg at bildene vil være interessante for oss, men også mye av informasjonamaterialet til organisasjonen, som er ganske fascinerende! Sammen med Riksarkivet skal vi nå forsøke å få til et møte med Coop NKL for å drøfte et videre samarbeid.--Ola Alsvik 26. nov 2009 kl. 15:59 (CET)
Dette ser veldig bra ut. Men skal kategorien Samvirkelag fremdeles være kategorisert under kategoriene Foreninger og Næringsliv? I så fall kan ikke underkategorien her hete foreninger... Ida Tolgensbakk 26. nov 2009 kl. 17:04 (CET)
Godt dette funket :) og godt innspill fra Ida :) Men, eksakt hva vi skal «døpe børnene» kan vi kanskje og komme tilbake til etterhvert? Jeg er ikke engang sikker på at toppen bør hete Samvirke, siden dette kan ha mer enn en dobbel mening (Samvirkelag etc.). Det kan komme flere ting som trenger navn også - jeg tror feks at det er en del hull på detaljistsiden i skissen ;) Dette var et tankespill / en mindmap fra min side (og ikke et ferdig forslag) for å få samtalen på et litt mer generelt spor og kanskje se om det er flere muligheter... Siri Johannessen (Siri J) 26. nov 2009 kl. 17:14 (CET)
Enig i at det nok ikke bør hete Samvirkelag på toppen - for det har vi jo skjønt at har en del forskjellige betydninger... Men hva i all verden skal det hete da? Ida Tolgensbakk 26. nov 2009 kl. 18:27 (CET)

Ok, jeg har jobbet litt videre - og vil foreslå at vi kanskje kan døpe barnet «kooperasjoner». Det er ikke det beste begrepet, kronglete, fremmedlandsk og tungt synes jeg - men om vi skal unngå / forminske muligheten til begrepsforvirring kan dette være en av få muligheter. Jeg har laget et par skisser for å vise hvordan ting kanskje kan settes opp. Pilene angir at jeg undres på om ikke kategoriene som pilene peker fra burde ligge under kategorien de lenkes til. Kategorienes navn blir dessverre lange som et vondt år her - og jeg håper at dere evt. har bedre forslag ;)

Jeg tror det vil være en fordel om vi ikke går rett i de dype detaljene nå, men prøver å takle toppen :) Det vil antagelig bli enda flere kategorier, spesielt på lavere nivåer - jeg har ikke prøvet å dekke alt som er her - det har jeg ikke kunnskaper til ;) Mvh Siri Johannessen (Siri J) 4. des 2009 kl. 11:14 (CET)

De to øverste nivåene
Flere mulige underkategorier


Endret ifht innlegg fra HPH og GEK 6. og 7.12.2009
Til skissen og teksten har jeg først en kommentar: Klarsynt! Mao finner jeg at selv om underkategoriene enda ikke er på plass så må da dette kunne funke!--Gunnar E. Kristiansen 6. des 2009 kl. 23:47 (CET)
Enig. Dette bør funke. Godt jobba! Det går an å forenkle litt ved å slå saman jordbruk og husdyrbruk til "landbruk" (landbrukssamvirke er jo ein innarbeidd term). "Økonomikooperasjon" er kanskje ikkje det ideelle uttrykket for kreditt-, spare- og forsikringssamvirke, men eg har ikkje sjølv noko betre forslag. --Hans P. Hosar 7. des 2009 kl. 08:11 (CET)
Godt forslag HPH! Heime brukte vi termen «landmannsprodukter». Sekkeposten «Fiske» kan muligvis endres til «Havbruk» evt «sjøbruk», i det fiskerisamvirket også omfatter oppdrettsanlegg mm. Kan hende må både hav og sjø inn - etter som vekstanlegg for regnbueørret o.l. er ferskvannsbasert. - Men dette er vel detaljer som kan komme etter hvert som vegen gås?--Gunnar E. Kristiansen 7. des 2009 kl. 14:18 (CET)
Jeg har endret litt til, er fremdeles fristet til å skyve boligkooperasjonene inn i forbrukerkooperasjoner, men slo sammen jord- og husdyrbruk til landbruk og la til hav- og sjøbruk, selv om det for meg er et udyr av et navn (fant ikke noe bedre - vannbruk virket kraftig søkt ;) ). Skal vi kjøre? Siri Johannessen (Siri J) 8. des 2009 kl. 11:06 (CET)
Er ikke du kjørt enda?? - Dvs: Jeg mener kjør i vei. Dette må da være gode grunnlag å kunne bygge videre på, når og/eller om det blir nødvendig.-- - glømte Samvirketilknytningen jeg..Gunnar E. Kristiansen 10. des 2009 kl. 12:42 (CET)
Synes dette ser riktig bra ut. :-) En siste detalj kan være at «sjøbruk» i og for seg inkluderer havbruk (oppdrett), så det navnet kan gjøres kortere uten at det blir upresist. -- Olve Utne 10. des 2009 kl. 13:28 (CET)
En kommentar til, forresten: Jordbruk blir forstått som åker- og husdyrbruk av noen og som bare åkerbruk av andre. Landbruk blir dels forstått som inklusive skogbruk og dels ikke. Vi kan kanskje kjøre landbruk som overkategori som inkluderer underkategoriene skogbruk, husdyrbruk og åkerbruk og sjøbruk som paraply for fiske, havbruk/oppdrett og fiskeforedling? -- Olve Utne 10. des 2009 kl. 13:33 (CET)

Marg. Ser «plutselig» at landbruk ikke tok med seg skogbruk, så jo - OLVE har rett han, skogsbasert samvirke bør/må inn under landbruk. Så tenker jeg: vil det innbefatte tømmerfløyting, sagbruk, tremasseindustri, høvleri etc. etc ?? Kanskje skal skogbruk likevel «vernes» og få lov å være egen kategori. Enn om Siris forslag får seile en stund, til hun - og kanskje vi, ser hvilke skjær som dukker opp? --Gunnar E. Kristiansen 10. des 2009 kl. 18:11 (CET)

En kommentar på tampen fra meg: Notlag, er det en kooperasjon som skal inn under sjøbruk her? Hilsen uvitende Ida Ida Tolgensbakk 28. des 2009 kl. 13:24 (UTC)



Hei. Nå har jeg laget et skjelett av kategorier knyttet til Samvirke. Jeg lar det ligge til i morgen og ser på det med friske øyne da. Hvis noen har innspill, sleng det frampå! Mulig vi må gå flere runder med dette. Interessant tema! Ida Tolgensbakk 6. jan 2010 kl. 13:43 (UTC)


Noen endringer igjen nå. Kategorien Forbrukersamvirke har nå underkategoriene COOP NKL, Samvirkelag, Uavhengige samvirkelag og Samvirkelagsbestyrere. Ikke den mest ideelle løsningen, men slik ser det ut foreløpig. Jeg blir glad for innspill - og ikke vær redde for å gå inn og forandre direkte. Se forresten også på Siri J sin flotte Samvirkelagsforside! Dette blir gøy :-) --Ida Tolgensbakk 14. jan 2010 kl. 10:24 (UTC)

Sjøfart vs sjøbruk

Under hovedkategorien Kulturhistorie ligger Kystkultur, som har mange underkategorier. Deriblant Sjøfart. Under Sjøfart ligger blant annet Kaier og Hamner.

Under hovedkategorien Naturbruk ligger Sjøbruk, som blant annet har underkategorien Brygger.

Her er det noe som ikke stemmer. Noen forslag til å løse denne knuten?

Ida Tolgensbakk 30. nov 2009 kl. 10:24 (CET)

Brygger burde vel ligge under både sjøbruk og sjøfart, ja. Merk at brygge (~ sjøbu, pakkhus o.a.) viser til en bygningstype i både Bergen og det meste av det nordafjelske, og det er for denne betydningen av ordet vi har denne kategorien. Vi bør ellers beholde både sjøbruk (grovt sett: fiske, oppdrett, småtransport) og sjøfart som kategorier, ettersom disse dekker separate (om enn delvis overlappende) fagområder. -- Olve Utne 2. des 2009 kl. 17:54 (CET)
Godt gjennomskåret av Olve dette. - Men ikke glem at ndg sjøbruk kan det også relateres til fiskeredskap: I nordnorge setter man «bruket» - enten man f.eks. setter garn eller line, samt at juksa også er en betegnelse på et «bruk». som også nota er det. - Hvilket innebærer at dette fort kan «gå i ball» for noen hver. Og da snakker vi ikke om feskbaill.--Gunnar E. Kristiansen 2. des 2009 kl. 21:21 (CET)
Takk for hjelpen! Det er godt vi har hverandre å støtte oss på. Fiske er virkelig ikke mitt område, det skjønner jeg fort når jeg leser artikler her inne! --Ida Tolgensbakk 26. jan 2010 kl. 11:30 (UTC)


Vatn eller Innsjø?

Vi har både kategoriene «Vatn i <fylke>» og «Innsjøer i <fylke>». Trenger vi begge? Hvis forskjellen går på størrelse eller beliggenhet, skulle jeg gjerne likt å vite hvor denne grensa går.

Et annet spørsmål, litt på siden: Hva med geografi generelt? Hvor mye ønsker man seg av artikler om steder, elver, fossser og sjøer etc. dersom artiklen ikke har noen lokalhistorisk vinkling? Wikipedia har en del slikt stoff, men er det nødvendig å ha tilsvarende her hvis man ikke kan bidra med noe i tillegg? --As-arne [] 17. des 2009 kl. 11:54 (UTC)

Ang. innsjøer/vatn, så bør det ryddes litt i, ja. Skal tenke litt på alternativer, og håper flere gjør det samme.
Ang. steder, så skal det ikke stort mer til enn opplysninger om lokal uttale og evt. uttalevariasjon, så har vi allerede lokalhistorisk interessant stoff der. :-)
-- Olve Utne 17. des 2009 kl. 13:12 (UTC)
Har tenkt nå. Tror at vi bør beholde «Vatn i fylke» som en paraplykategori. Innsjøer som ikke underdelt kategori er også bra, men vi trenger ikke å ha «Innsjø i fylke» — de fleste fylker har svært få innsjøer... -- Olve Utne 21. des 2009 kl. 08:01 (UTC)
For min del gjerne innsjø da det er mer entydig enn vatn. Dette fordi det er en rar ting til her, blant annet er kategorien vassdrag opprettet og lagt inn her - noe som ikke helt rimer for meg om dette handler om tjern og innsjøer. Jeg la da rett nok også inn elver der slik at de ikke skulle bli oversett. Men elver har da lite med tjern og mindre vannlegemer å gjøre? Det ligger mer rare ting i den kategorien, jeg tror at andre kan ha tolket den som gjeldende for H2O-relaterte tema og ikke som tjern / innsjøer. Siri Johannessen (Siri J) 21. des 2009 kl. 08:07 (UTC)
Og da var jeg like langt? Jeg tror det er noen språklige forskjeller her. For meg, med min østnorske bakgrunn, er et vann (vatn) en liten innsjø, gjerne et stykke fra folk (skogsvatn). Et tjern er for meg et lite vatn, og bare for at forvirringa skal bli total: Det er jo et lite paradoks at Norges dypeste innsjø heter Hornindalsvatn. --As-arne [] 21. des 2009 kl. 09:09 (UTC)
PS. Norges vassdrags- og energidirektorat opererer med en database over Innsjøer, og finnes innsjøen/vatnet i denne burde den kvalifisere for betegnelsen innsjø. --As-arne [] 21. des 2009 kl. 09:33 (UTC)
Dette går seg til litt etter litt, As-arne :) Det var ikke min mening å øke forvirringen, snarere å si ifra at den allerede fantes. Det du sier her er for meg forresten enda et argument for å velge innsjø fremfor vatn, siden det begrepet ser ut til å være mer entydig... Siri Johannessen (Siri J) 21. des 2009 kl. 11:04 (UTC)
Det er nok på tide å ta en opprydding i flere av kategoriene. Innsjøer er mer spesifikt enn Vatn som i tillegg er et ord med dobbel betydning. Vassdrag dekker både innsjøer og elver, men blir nokså fjernt og passer bedre som overordnet kategori. Imidlertid blir emnet Elver og vassdrag brukt i mange bibliotekkataloger om elver, bekker osv (rennende vann). Mitt forslag er å endre kategorien Vatn i xx fylke til Innsjøer i xx fylke og holde dette så konsekvent som mulig. --Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 23. des 2009 kl. 08:52 (UTC)
OK, men hva gjør vi i så fall med tjern? Et tjern er et (lite) vatn, men kan vel vanskelig defineres som innsjø?[2] -- Olve Utne 23. des 2009 kl. 11:57 (UTC)
Et tjern er å regne som en liten innsjø. Derimot myr finner jeg større problemer med. Kategorien Vassdrag ville dekket alt som er vått. God jul!--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 23. des 2009 kl. 14:10 (UTC)
Jeg (også med østnorsk bakgrunn) føler at Innsjø fungerer svært dårlig som overordna kategori om den skal innbefatte alle slags vann/vatn: tjern, skogsvann, putter og slikt ville jeg aldri lagt inn under innsjø - innsjø er da en størrelsesbetegnelse, ikke et generelt begrep? Jeg synes vatn fungerer bra som overordna begrep, eventuelt med underkategorier innsjø og tjern om man synes det er nødvendig. "Innsjø i fylke" må jeg si meg enig i at er overflødig... Ida Tolgensbakk 28. des 2009 kl. 12:59 (UTC)

(Går i marg):

Da har jeg satt i gang et aldri så lite oppryddingsprosjekt i Vatn-kategorien. Vatn i fylke erstattes med Innsjø i fylke, og vi legger alle størrelser av vann dit, det vil si helt ned til tjern og putt. Det samsvarer best med NVE osv. Håper jeg blir ferdig med opprydding i morgen, og at så mange som mulig blir så fornøyde som mulig med løsningen! --Ida Tolgensbakk 15. mar 2010 kl. 14:56 (UTC)

Det falt ned på at kategorien får det klingende navnet "Innsjøer og vatn". I tillegg har jeg gjennomført "Elver og bekker". Ida Tolgensbakk 16. mar 2010 kl. 14:42 (UTC)

Kategorisering: skoler i...

Skoler i Øvre og Nedre Eiker er kategorisert som skoler etter område/Buskerud, og etter kommune. Burde skoler også hatt Bygninger som moderkategori slik som for eksempel kinoer har? I tillegg er nedlagde skoler kategorisert både som skoler, og som nedlagde skoler. Er det hjensiktsmessig? Se for eksempel: Solberg_Spinderis_bruksskole. Kanskje det er hensiktsmessig dersom skoler er kategorisert som bygning? --vennlig hilsen Marthe Glad 21. des 2009 kl. 12:45 (UTC)

En skole er mer enn bare en bygning - i eldre tider fantes omgangsskoler som brukte et rom på en gård, f.eks. Skal disse da kategoriseres som bygning? Det virker langt fra logisk for meg. Videre, i en del artikler skrives det også om menneskene, lærerne, elevene osv. Det skjærer seg også om dette kategoriseres som bygninger, tror jeg. Siri Johannessen (Siri J) 21. des 2009 kl. 12:56 (UTC)
Her må vi skille mellom skole som skolebygning og skole som utdanningsintstitusjon siden undervisning like gjerne kan foregå på kjøkkenet hjemme som i en katedralskole. Det er også flere typer skolebygninger og flere typer utdanningsløp å ta hensyn til. Altså en kategori for bygninger og en for type utdanningsinstitutsjon.--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 23. des 2009 kl. 09:11 (UTC)
«:Skole» vs. «:Utdanning»? :) Olve Utne 23. des 2009 kl. 11:58 (UTC)
Jeg er enig i at skole-artikler som omhandler den faktiske bygningen bør ha moderkategorien Bygninger. Det er ikke unaturlig at det blir en del artikler som gjør nettopp det, se f eks Steinerskolen i Lørenskog Ida Tolgensbakk 28. des 2009 kl. 13:08 (UTC)

Notlag

Jeg lurer på om noen av dere som har greie på slikt kan komme med sine meninger her: er notlag en organisasjonsform som hører hjemme under samvirke? --Ida Tolgensbakk 26. jan 2010 kl. 11:34 (UTC)

Tror klassiske notlag (og båtlag o.l.) hører vel så mye hjemme under f.eks. dugnad som under samvirke. Norsk bonderet (Østberg; mange bind!) er en god kilde til mye av dette. -- Olve Utne 26. jan 2010 kl. 12:27 (UTC)


Tjern eller vatn

Hvor lite skal et vatn være for å kunne kategoriseres som tjern? I Buskerud synes det som om man har sin (u)definerte standard - der et vann/vatn så å si automatisk blir kategorisert som tjern. Blir ikke det litt uhandterlig i lengden - når man f. eks skal leite etter tjern i Norge? jamfør dette eksemplet: Glitre Basisopplysninger Areal: 3,68 km² Høyde: 358 moh. Kommune: Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier Fylke: Buskerud Koordinat: 59°51′46″ N 10°03′39″ Ø

Her ser vi at et vann med et areale på 3,68 kvadratkilometer er blitt til et tjern når kategorien er lagt inn. Noen bør finne en brukbar mal på hva som er et tjern, et vann og en innsjø. - mener nå i hvertfall --Gunnar E. Kristiansen 10. feb 2010 kl. 10:17 (UTC)

Dette er tydelig vanskelilige begrep å definere og har også vært diskutert tidligere. Jeg gikk for moro skyld inn på Wikipedias side på oppslagsordet «innsjø» hvor de forsøker å definere ord som vann, tjern, innsjø (sjø), fjord, dam osv. der sier de blant annet at «En tommelfingerregel er at innsjøer med areal mellom en halv og fem kvadratkilometer er et vann» og at «En tommelfingerregel er at vannområder med areal mindre enn en halv kvadratkilometer er et tjern». Hva om vi brukte tilsvarende definisjoner? --As-arne [] 15. feb 2010 kl. 14:18 (UTC)
Nå har det hele falt ned på at vi bruker kategorien "Innsjøer og vatn" - jeg håper det fungerer til de flestes bruk. Ida Tolgensbakk 16. mar 2010 kl. 14:40 (UTC)

Dalstroka innafor

Blant Kategori:Daler (selv i Kategori:Naturformasjoner) finner vi blant andre underkategoriene Daler i Akershus. Daler i Sogn og Fjordane og Daler i Sør-Trøndelag samt artiklene/kategoriene Gudbrandsdalen, Hallingdal og Numedal.

Vi finner også Kategori:Dalfører (i Kategori:Naturformasjoner) som har underkategoriene Dalfører i Buskerud og Dalfører i Vestfold (samt den tomme Dalfører i Sogn og Fjordane).

Er det noen prinsipiell forskjell mellom Daler og Dalfører eller burde vi begrense oss til en av disse? --As-arne [] 22. feb 2010 kl. 09:33 (UTC)

Jeg synes definitivt at vi bør klare oss med enten Daler eller Dalfører. Er det noen som har innvendinger? --Ida Tolgensbakk 22. feb 2010 kl. 11:49 (UTC)
Tok meg den frihet å flytte alle dalføren våre til daler (siden de var færrest). Håper at ingen protesterer. --As-arne [] 22. feb 2010 kl. 12:52 (UTC)
Fint, jeg sletter de tomme kategoriene (og håper jeg også at ingen protesterer) sier --Ida Tolgensbakk 22. feb 2010 kl. 13:16 (UTC)
Ooops, oppdaget nå at det finnes en gammel diskusjon på dette (http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategoridiskusjon:Dalf%C3%B8rer)... Olve, har du noe i mot at vi dropper dalføre-kategorien?? --Ida Tolgensbakk 22. feb 2010 kl. 13:18 (UTC)
Grei den. :-) Olve Utne 22. feb 2010 kl. 14:08 (UTC)

Personer fra... vs Innvandrere

Slik det er nå har vi begge disse kategoriene. Trenger vi begge? Og i så fall, skal Brødrene Guidotti kategoriseres som begge deler, eller bare av av dem? Lurer Ida på.... --Ida Tolgensbakk 2. mar 2010 kl. 17:50 (UTC)

Svarer meg selv her :-) Bestemmer meg for at utlendinger som vi skriver om i wikien som har noe med Norge å gjøre (eks Eduard Dietl) får lov til å beholde Personer etter nasjonalitet-kategorien sin, mens folk som har flyttet hit for å bli får Innvandrer-kategorien, i det minste i tillegg. Håper det er OK for wikifolket. --Ida Tolgensbakk 9. mar 2010 kl. 10:29 (UTC)

Nyttevekster vs nytteplanter

Nå har vi begge disse kateogirene - en bør vel fjernes. Er det noen som har synspunkter på hvilken som bør bli stående? --Ida Tolgensbakk 3. mar 2010 kl. 07:54 (UTC)

Jeg liker nyttevekster best, siden det er et ørlittegranne videre begrep. --vennlig hilsen Marthe Glad 3. mar 2010 kl. 11:42 (UTC)

Geografi

Under kategorien Geografi ligger kategorien "Geografiske enheter". Er det en nødvendig mellomkategori? Lurer Ida Tolgensbakk 16. mar 2010 kl. 15:05 (UTC)

Kategorien Grunnlovsdagen eller kategorien 17.mai?

Nå har vi begge, for jeg opprettet 17.mai nettopp... Men hvilken er best, vi trenger jo ikke begge! Ida Tolgensbakk 26. mar 2010 kl. 11:55 (UTC)

Har fiksa nå :-) Ida Tolgensbakk 14. apr 2010 kl. 07:29 (UTC)

Veger eller gater?

For Oslo har vi et par kategorier som strengt tatt er like: Veger i Oslo kommune og Gater i Oslo. Førstnevnte er trolig den som er i overenstemmelse med navnebruken andre steder. Skal jeg flytte alle Gater i Oslo til Veger i Oslo kommune? As-arne [] 11. apr 2010 kl. 10:15 (UTC)

Du har helt rett :) Jeg sletter Kategori:Gater i Oslo nå, slik at den ikke ligger og lager lureri senere. Om du omkategoriserer (herkat'ter) kategoriene, artikkelen og bildene ville det være flott :) God uke! Siri Johannessen (Siri J) 12. apr 2010 kl. 06:55 (UTC)
Nå har jeg endret de stedene jeg fant. Det er mulig at jeg har gått glipp av noen. As-arne [] 12. apr 2010 kl. 07:52 (UTC)
Tusen takk for at dere gjorde jobben (det var jeg som hadde rota tror jeg!). Ida Tolgensbakk 13. apr 2010 kl. 14:08 (UTC)

Slesvig-Holsten

Jeg har lyst til å opprette en kategori for Personer fra Slesvig-Holsten. Er det noen som har innvendinger? Og skal den i så fall legges under Personer etter område eller Personer etter nasjonalitet? Spør Ida Tolgensbakk 19. apr 2010 kl. 11:34 (UTC)

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lokalhistoriewiki:Kategoriseringsdiskusjoner/Arkiv_2009-10_til_2010-04&oldid=381979»