Lokalhistoriewiki:Markedsføringsplan 2009-2010

Siden vi skal satse sterkere og mer spesialisert på markedsføring av Lokalhistoriewiki.no fra høsten 2009, synes jeg det er riktig å sette opp en foreløpig plan for markedsføringen, slik at alle som ønsker kan komme med innspill. Selv om NLI prøver å ta et overordnet ansvar for markedsføringen, er det flott hvis vi alle sammen også tenker på denne delen av wikiarbeidet som et dugnadsarbeid.

Planen peker på noen overordnede målsetninger og viktige målgrupper for arbeidet. Videre har jeg sett det som viktig å fortelle litt om hva vi tidligere har gjort når det gjelder markedsføring. Der det har vært mulig eller naturlig har jeg prøvd å være så konkret som mulig. På andre punkter har jeg måttet nøye meg med mer omtrentlige utsagn, men jeg håper på innspill fra dere andre som kan konkretisere også dette.

Planen skal gjelde for perioden 01.09.2009 til 30.06.2010. Det er det eneste som står fast. Ellers er dette ment som en interaktiv og dynamisk plan, der alle brukere på wikien kan delta. Hvis du ikke ønsker å delta direkte i diskusjonen på planens diskusjonsside, så send meg gjerne en e-post i stedet, Ola Alsvik 3. jul 2009 kl. 15:53 (CEST)Ola Alsvik, slik Marianne allerede har oppfordret til på diskusjonsforumet.

Hovedmålsetning for markedsføringsarbeidet:

Den viktigste markedsføringen av wikien skjer gjennom innholdsproduksjon. Dette er dere alle sammen med på allerede gjennom artikkelskriving og bildeopplasting. Men for å få enda mer innhold, trenger vi flere brukere. Lokalhistoriewiki.no skal i løpet av planperioden få minst 300 nye registrerte brukere, noe som innebærer omtrent en fordobling i forhold til dagens nivå. Jeg har valgt dette som hovedmålsetning, fordi tallet på brukere framstår som et godt uttrykk for wikiens gjennomslag i ulike målgrupper. Samtidig har jeg generelt tro på å sette seg kvantifiserbare målsetninger for markedsføringsarbeidet, men jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på alt dette.

Målgrupper:

Siden målet primært er å øke antallet brukere, forestiller jeg meg at de viktigste målgruppene er å finne blant de fire hovedgruppene av aktører innenfor det lokalhistoriske kunnskapsfeltet:

• Historielagene, både de som er organisert og de som ikke er organisert innenfor Landslaget for lokalhistorie
• ABM-institusjoner, som driver lokal- og regionalhistorisk relevant forskning eller formidling
• Universiteter og høgskoler som underviser i lokalhistorie, som er involvert i lokalhistorisk forskning eller har ansatte som arbeider med lokal- og regionalhistorisk oppdragsforskning
• Kommuner og fylkeskommuner, som planlegger eller er involvert i lokal- og regionalhistoriske forsknings- og formidlingsprosjekter

Ved siden av dette virker det fruktbart å utrede ordentlig om skoleverket kan være en femte hovedmålgruppe. Jeg stilte meg i utgangspunktet litt tvilende til dette, på bakgrunn av at Landslaget for lokalhistorie i skolen nylig er blitt nedlagt, noe jeg tolket som en indikasjon på liten interesse. Nils Steinar Våge har imidlertid overbevist meg om at vi bør ta et initiativ overfor skoleverket. Våge har for eksempel foreslått at vi utarbeider en kurspakke. Jeg tror vi i første omgang bør kontakte HIFOs skoleseksjon og etablere en dialog med dem om wikiens potensial i undervisningen. Våre ambisjoner i forhold til skoleverket har foreløpig vært litt tvetydige og uavklarte. På den ene siden vil vi gjerne at wikien skal bli et pedagogisk verktøy, en ressurs i undervisningen. På den annen side ønsker vi vel ikke at wikien skal bli en arena for eksperimenterende elevarbeid. Her er det behov for nærmere avklaring.

Ved siden av hovedmålgruppene er det selvsagt en rekke andre instanser, grupper eller for den saks skyld enkeltpersoner vi bør rette markedsføringen mot. Jeg vil liste opp noen, og håper at dere andre kan bidra med flere:

• Lokale, regionale og sentrale aviser og andre medier
• Kulturvernorganisasjoner (særlig organisasjoner under Kulturvernforbundet) og andre frivillige og private aktører som arbeider med kulturvern eller andre felter som kan være lokalhistorisk relevante
• Offentlige institusjoner som arbeider innen kulturvernfeltet
• Organisasjoner og institusjoner som representerer etniske grupper

Dette er noen av de opplagte målgruppene ved siden av hovedmålgruppene. En rekke andre må vurderes nærmere. Jeg inviterer herved til å komme med forslag.

Markedsføringstiltak:

Jeg har valgt å skille mellom generelle markedsføringstiltak, det vil si tiltak som er utformet for å treffe vidt og bredt, og spesielle tiltak, som vi utformer med tanke på en helt konkret gruppe eller institusjon.

Generelle tiltak:

• Wikibrosjyre: Med utgangspunkt i den ferske, foreliggende presentasjonsbrosjyren for NLI foreslår jeg at vi lager en spesialbrosjyre for Lokalhistoriewiki, som vi kan bruke i alle sammenhenger der wikien presenteres
• Wikikurs- og dugnader: Vi bør utforme en slags ”kurspakke” (innhold: wikibrosjyre, powerpoint, kort teksthefte med tips om hvordan man kommer i gang, form og innhold i artikler osv).
• Wikipresseinformasjon: Vi bør kanskje utforme en slags standard pressemelding, som vi kan sende ut etter behov, og som enkelt kan endres, modifiseres og tilpasses hver enkelt mediebedrift.
• Wikikommuneinformasjon: Kanskje bør vi også utforme en slags standardhenvendelse til kommunenes kulturkontorer eller den enhet i kommunen som er ansvarlig for de kommunale kulturtiltakene. Også disse bør formes slik at de uten større anstrengelser kan endres og modifiseres.

Spesielle tiltak:

Historielagene:' Wikiens suksess på lang sikt er avhengig av at vi klarer å engasjere alle de fire hovedmålgruppene som er nevnt ovenfor.

Den primære og viktigste utfordringen i planperioden fram til 30.06.2010 er likevel å engasjere historielagene – den største av våre hovedmålgrupper. Fra første stund har vi identifisert denne målgruppen som strategisk viktig, både fordi det blant historielagenes medlemsmasse er mange personer som representerer det vi har kalt ”lokalhistorisk spisskompetanse”, og fordi vi er avhengig av å mobilisere historielagenes medlemmer for å kunne realisere visjonen om at wikien skal bli en samarbeidsarena mellom de frivillige og de institusjonsbaserte aktørene innenfor norsk lokalhistorie.

Vi har allerede tilført historielagene generell informasjon om wikien, gjennom Lokalhistorisk magasin og via Landslaget for lokalhistorie. Kanskje burde vi også sende dem wikibrosjyren når den blir klar (før wikikurset 04.09-05.09). Jeg tror imidlertid at vi i planperioden først og fremst bør satse på spissede, direkte og ”personlige” henvendelser til enkelte historielag. Jeg usikker på hvordan vi skal velge ut disse lagene, men jeg kan tenke meg at det kan være fruktbart å starte med to grupper:

• Lag som vi allerede har hatt kontakt med, som har vist aktiv interesse for wikien gjennom konkrete bidrag, og som kan trenge en ekstra impuls, ved at vi for eksempel arrangerer et lokalkurs i samarbeid med lokale aktører. Aktuelle miljøer for denne typen lokalkurs er for eksempel Harstad og Skedsmo, der det begge steder er aktive og vitale miljøer. Det er en dobbel hensikt med et samarbeidskurs av denne typen; for det ene å drive informasjon om prosjektet; for det andre å drive rekruttering av bidragsytere/brukere gjennom praktisk opplæring.
• Lag som har sitt nedslagsfelt i områder der vi allerede har produsert mange wikiartikler, men hvor artiklene primært er produsert av personer eller aktører utenfor historielagsbevegelsen. Det kan høres ut som et paradoks å satse på denne måten, at det er mer nødvendig å trå til i et geografisk område hvor vi ikke har god artikkeldekning. Likevel tror jeg det kan være enklere å engasjere historielaget eller historielagene hvis vi har en eksisterende stoffmengde å vise til, da blir det med en gang lettere å motivere for handling. Kanskje kan Toten være et slikt område, i kraft av den innsatsen Trond Nygård og Mjøsmuseet har gjort? Jeg ser for meg et felleskurs på Toten for Toten historielag i samarbeid med Mjøsmuseet. Hva tror du om det, Trond?
• Øvrige lag. Hva gjør vi med dem? Her vil jeg gjerne ha innspill. Helst så konkret som overhodet mulig. Hvordan griper vi dette fatt? NLI har selvsagt ikke kapasitet til å reise rundt til alle historielag og holde lokalkurs, selv om vi gjerne skulle ha gjort det. Jeg ser for meg at kurspakker – gjerne individuelt utformet – kan være en mulighet, men jeg usikker på hvordan vi skal få pakkene til å treffe. Dette må vi samsnakke om på wikien fram til vi vedtar markedsføringsplanen den 05.09.

Universiteter og høgskoler: I Forskningsrådets evaluering av norsk historiefaglig forskning fra 2008 er lokal- og regionalhistorisk forskning viet stor plass. Det er to viktige årsaker til dette: For det første preger lokal- og regionalhistorisk forskning beregnet på en bredere allmennhet norsk historieforskning, ”også den som foregår innenfor rammene av de historiefaglige forskningsmiljøene”. For det andre har lokal- og regionalhistorien et særlig stort behov for å utvikles vitenskapelig; forskningen framstår som empirisk eller faktamessig veldig solid, men metodisk-teoretisk underutviklet, slås det nærmest fast.

Den første av disse årsakene er utvilsomt et fortrinn i markedsføringen av Lokalhistoriewikien overfor universitets- og høyskolesektoren, i den forstand at det må være en fordel å markedsføre et verktøy innenfor en populær og etterspurt fagdisiplin. Den andre årsaken virker imidlertid like klart – og kanskje enda klarere – som en hindring i markedsføringen overfor denne målgruppen, av den enkle årsak at Lokalhistoriewiki.no primært framstår som et redskap for å produsere og formidle empirisk kunnskap eller faktakunnskap om lokale steder og lokalsamfunn. Altså den type kunnskap som rapporten slår fast at det allerede er nok, kanskje til og med for mye av, i den lokal- og regionalhistoriske forskningens portefølje.

Hvis vi skal nå ut til disse fagmiljøene, er det følgelig viktig at vi prøver å få fram at wikien også har et potensial for å kunne utvikle erkjennelse på mer avanserte plan, for eksempel ved at den på lang sikt innebærer muligheter til:

• å gjennomføre sammenlignende studier
• å utføre tematiske analyser på bakgrunn av en rekke artikler om samme emne
• å utvikle større helhetsframstillinger, såkalte synteser

I tillegg tror jeg at det er viktig at vi sammen prøver å markedsføre wikiens faglige potensial som verktøy i undervisningen i lokal- og regionalhistorie; jeg ser for meg at for eksempel metoderommet i wikien kan utvikles til et sted der studenter naturlig søker for å finne digitalt tilgjengelig informasjon om lokal- og regionalhistoriske nøkkelemner innenfor disiplinens teori- og metodekapitler.

Videre tenker jeg meg at vi kan etablere (slik Hans Hosar har foreslått) et rom for foreløpig publisering i wikien, der fagfolk kan legge ut uferdige versjoner av artikler eller større publikasjoner. Særlig interessant kan kanskje et slikt verksted for publisering være for fagfolk som nettopp er ferdig med sin masteroppgave og kanskje ønsker å utvikle deler eller hele oppgaven til en artikkel i en årbok eller i tidsskriftet Heimen.

Endelig mener jeg at vi bør forsøke å markedsføre vår visjon om å utvikle Norsk historisk leksikon til et både kronologisk bredere og tematisk dypere oppslagsverk, og at det å være med i denne utbyggingen og ekspansjonen av verket, kan være en interessant utfordring for ulike fagmiljøer. ABM-institusjonene: Noen av våre mest produktive bidragsytere kommer fra institusjoner i ABM-sektoren. NLI har også – for eksempel gjennom Lokalhistorisk nettverk – drevet et aktivt, men generelt markedsføringsarbeid overfor sektoren, kanskje særlig i forhold til bibliotekene. Tiden er kommet for et mer spisset og direkte ”salgsframstøt”. Spørsmålet er: Hvor skal vi starte? La oss ta for oss sektor for sektor:

A: Vi har erfart at Arkivverket har tenkt å satse på et wikibasert prosjekt, inspirert av The National Archives i Storbritannia. Dette prosjektet representerer ikke en konkurrent vis à vis Lokalhistoriewiki. Tvert imot kan det kanskje bli naturlig å foreslå et samarbeid. Når det gjelder arkivinstitusjoner utenfor Arkivverket, har vi ikke hatt direkte kontakt med dem, annet enn at vi har holdt foredrag om wikien og generelt invitert til samarbeid. Kanskje bør vi også ta opp igjen denne tråden. Men personlig tror jeg ikke noe av dette bør prioriteres som markedsframstøt i planperioden fram til neste sommer.

B: Bibliotekene er viktige allierte for lokalhistorien. Wikien har dyktige bidragsytere knyttet til bibliotekene. Likevel tenker jeg at heller ikke bibliotekene bør prioriteres i planperioden. Det er to grunner til dette: For det første tror jeg at wikien er relativt godt kjent i biblioteksektoren, slik at behovet for ytterligere lansering kanskje er mindre der. Og for det andre tror jeg at det er flere innenfor de andre to sektorene, og kanskje særlig innenfor museumssektoren, som arbeider aktivt med forskning og tekstbasert formidling av lokalhistorisk relevant materiale. Basert på samtaler med museumsfolk, tror jeg også at det blant museumsfolk kan være mange som har liggende upubliserte tekster, halvfabrikata eller lignende, som det kan være interessant å formidle på wikien. Men kanskje er dette en feil vurdering. Jeg vil gjerne ha kommentarer.

M: Ut fra det som er sagt ovenfor, er det neppe overraskende at jeg mener det primært er overfor museumssektoren vi i første omgang skal satse på å drive aktiv, direkte og spisset markedsføring. Jeg synes vi skal forsøke to framgangsmåter. Den ene er å prøve å påvirke sektoren fra sentralt hold, gjennom Norges Museumsforbund (NMF). Det andre er å prøve å etablere kontakt nedenfra, ved å komme i dialog med noen museer. Vi har allerede kontakt med Mjøsmuseet og med Fredrikstad museum. Men bør ta sikte på å få til lignende kontakt med tre-fire andre miljøer i løpet av planperioden, helst med god geografisk spredning og særlig i områder der vi i øyeblikket er dårlig dekket. Også på dette punktet vil jeg gjerne ha forslag.

Kommunene: Norske kommuner er, har i lang tid vært og kommer i lang tid til å forbli, de viktigste initiativtakere til og finansiører [?!] av lokalhistorisk forskning og formidling, særlig i form av by- og bygdebøker. Følgelig er kommunene svært viktige for oss. NLI har i noen grad drevet generell markedsføring overfor kommunene, men den må intensiveres. Vi har også med en viss suksess drevet mer direkte og spisset markedsføring overfor enkeltkommuner, og disse erfaringene må vi bygge videre på.

Når det gjelder den generelle markedsføringen i planperioden, er det viktig å sørge for at wikibrosjyren blir produsert og sendt til alle kommuner. Kanskje kunne vi samtidig også tilby presentasjoner eller kurs. Dette er jeg mer usikker på. Vi har enkle e-postlister som kan brukes til dette formålet.

NLI har konkret erfaring for at det er enklere å markedsføre wikiens potensial som folkelig og faglig arena for forskning og formidling når vi kan koble oss til et konkret by- eller bygdehistorisk prosjekt, helst når det befinner seg i oppstartfasen. Da er alle aktører mest åpne for å tenke nytt eller utradisjonelt. Jeg tror dette er en av nøklene til å lykkes med den spesielle markedsføringen. Gjennom ulike informasjonskanaler må vi prøve å skaffe oss en oversikt over by- og bygdehistoriske prosjekter som befinner seg på planstadiet eller i en forprosjektfase. Overfor disse prosjektene – som i de aller fleste tilfeller vil være kommunale – må vi gjøre direkte og personlig formede markedsføringsframstøt.

Ved siden av denne typen prosjektrettede framstøt tror jeg det kan være en tanke å satse på direkte markedsføring overfor kommuner vi allerede har en relativt stor stoffmengde på wikien å vise fram. Kanskje kunne dette gjøres i kombinasjon med et framstøt overfor historielaget, som nevnt ovenfor, og lokale media, som nevnt nedenfor.

Andre målgrupper:

Å få spalteplass i lokalavisene er selvsagt viktig for å kunne spre informasjon om wikien. Jeg tror at et framstøt overfor lokalavisa kan bli særlig virkningsfullt, hvis vi kan kombinere det med initiativer overfor kommuner og historielag, kanskje i forbindelse med arrangering av et wikikurs eller et informasjonsmøte om wikien. Selvsagt kan det også hende at vi kan få avisa interessert, hvis vi har et spesielt tema med lokal tilknytning eller en lokal person av en viss betydning, som vi eksponerer spesielt på wikien. Samtidig tror jeg ikke avisomtale isolert sett er så viktig i forhold til å skaffe nye brukere, men altså avisomtale i kombinasjon med framstøt overfor andre instanser på lokalplanet. Slike kombinasjonsframstøt vil få høy prioritet i året som kommer.

Ovenfor nevnte jeg også andre kulturvernorganisasjoner, særlig de som er tilknyttet Norges kulturvernforbund, som en mulig målgruppe. Jeg er usikker på dette. Jeg kjenner ikke aktørene godt og vil gjerne ha innspill, for eksempel på om noen av organisasjonene er mer aktuelle eller interessante i denne forbindelse enn andre. Vi har også drevet et visst generelt informasjonsarbeid overfor offentlige instanser knyttet til kulturvernet, som Riksantikvaren. Dette har gitt små resultater, og jeg har inntrykk av et disse aktørene kanskje er seg selv nok i informasjonssammenheng. Også innvandrerorganisasjonene har vi arbeidet overfor på mer eller mindre generell basis, men heller ikke dette har gitt uttelling så langt.

I et meget interessant innspill i forbindelse med wikiseminaret som skulle vært arrangert i mai, har Gunnar Reppen brukt uttrykket ”folk med ’smale’ historieinteresser” for å karakterisere en mulig målgruppe. Jeg synes det er en god betegnelse og en spennende utfordring. Reppen peker konkret på folk som har spesialkunnskap om enkeltpersoner, bedrifter, idrettslag, sangforeninger, bygninger, garder, bydeler osv. For egen regning vil jeg tilføye at vi nå – i kraft av finanskrisa – befinner oss i en situasjon der en rekke bedrifter i Norge legger ned virksomheten eller omstiller fundamentalt. Det finnes ingen nasjonal eller for den saks skyld regional og lokal strategi for å ta vare på arkivene etter disse bedriftene, og heller ingen strategi for å ivareta minnene om dem. Arkivene får andre ta seg av, men minnene – de selvopplevde minnene – og den grunnleggende historikken, det vil si enkle og presise fakta om bedriftene og samfunnet rundt dem, kunne være en relevant oppgave for Lokalhistoriewiki.no. Jeg er imidlertid usikker på hvordan vi går fram for å få til en bedriftshistorisk aksjon av denne typen, ”Redd minnet om din bedrift!”. Hvis noen av dere har ideer til hvordan vi kan følge opp dette, så er jeg veldig interessert i innspill.

Avslutningsvis vil jeg nok en gang oppfordre til å komme med kommentarer og bidra til diskusjon om markedsføringsplanen, både når gjelder helhet og detaljer. Vi lar planen være gjenstand for interaktiv påvirkning og endring fram til wikiseminaret den 4.-5. september. Da tar vi sikte på å vedta den endelig – med utgangspunkt i de innspill som har kommet i mellomtiden. Følgelig: Kjør debatt, som det heter!