Lundebakken (Øvre Eiker, 47/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lundebakken
Sted: Vestfossen
Sokn: Vestfossen
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 43
Bnr: 1
Areal: 108 000 m2
Type: Gårdsbruk
Adresse: Flesakerveien 51/53
Postnummer: 3320 Vestfossen

Lundebakken (gnr.47, bnr.1) var et gårdsbruk i Haug sogn på Øvre Eiker som i 2003 ble sammenslått med Skarraenga til eiendommen Lunde-Skarra. Det utgjorde størstedelen av matrikkelgården Nedre Lunde, som sammen med Nordre Lunde og Søndre Lunde utgjør den gamle navnegården Lunde. Navnet kommer av områdenavnet Lundebakken, som er navnet på bakken fra gårdstunet og ned mot elva Dørja.

Før sammenslåingen med Skarraenga var Lundebakken et bruk på 108 dekar, derav 98 dekar dyrket mark. Hovedbygningen er fra 1700-tallet, påbygd 1930 og 1947, men restaurert omkring 1990. Driftsbygningen er opprinnelig fra 1898, men påbygd fjøs og stall i 1942. Dagens bryggerhus ble satt opp omkring 1960.[1] Dette er i dag gårdstunet på Lunde-Skarra, mens bebyggelsen i Skarraenga er fjernet.

Beliggenhet og topografi

Gårdstunet ligger omtrent 1,5 kilometer nord for Fiskumvannet og 1,5 kilometer i luftlinje vest for tettstedet Vestfossen. Veiadressen er Flesakerveien 14. Bruket grenser i nord mot Nordre Lunde og Nordre Skarra, i øst og sør mot Søndre Lunde og i sørvest mot Lille Eik, mens elva Dørja danner grense i vest mot Lundteigen i Fiskum sogn.
59°43′41.48041″ N 9°50′28.42024″ Ø - (UTM 32V 6621440 547305).

  • Kart som viser gårdens beliggenhet.

    Kart som viser gårdens beliggenhet.

  • Kart på NIBIO over gården Lunde Skarra med Lundebakken.

    Kart på NIBIO over gården Lunde Skarra med Lundebakken.



Eiere og brukere

Lundebakken var opprinnelig en del av gården Vestre Lunde (MN 14), som i løpet av første halvdel av 1700-tallet ble delt i flere bruk. Oppdelingen startet antakelig etter at eieren, myntmester Henrik Christoffer Meyer i 1729 ble avsatt fra embetet og fradømt «ære, liv og gods». I årene som fulgte, ble Vestre Lunde delt i 8-9 gårdparter, og den største av disse partene omtales som «Lundebachen». Den hadde en landskyld på 13⅓ lispund tunge, som var nøyaktig en tredjedel av av landskylden for hele Vestre Lunde

Historien fram til 1751 behandles i en egen artikkel om Vestre Lunde.

Skiftet etter Christopher Amundsen i 1751

Omkring midten av 1700-tallet tilhørte Lundebakken Christopher Amundsen, som var sønn av Amund Olsen og Torbjørg Pedersdatter på Skalpe. Ved skiftet etter moren i 1748, omtales Christopher som bosatt i Vestfossen.[2] Da han selv døde tre år seinere kalles han for Christopher Amundsen Korvald, men det går fram av skiftet at han stadig bodde i Vestfossen, der han eide «Huuse Waaninger» som ble taksert til 110 riksdaler. I tillegg eide han «Jord lykken Stabs Eng kaldet», som var solgt på auksjon for 142 riksdaler, mens parten hans i Vestre Lunde ble verdsatt til 280 riksdaler. Boets løsøre ble taksert for 244 riksdaler 22 skilling, mens de utestående fordringene utgjorde hele 1000 riksdaler. Christopher Amundsen var altså en ganske betydelig pengeutlåner, og alt tyder på at han bodde i Vestfossen.

Christophers arvinger var enken Helene Nilsdatter og de to barna - den 10 år gamle Peder Christophersen og den 8 år gamle Berthe Christophersdatter. Ved skiftet ble gårdparten i Vestre Lunde fordelt mellom dem, med 130 daler til moren, 110 daler til sønnen og 40 daler til datteren. [3] Det var imidlertid den 10 år gamle Peder Christophersen som fikk skjøte på gården, med farfaren Amund Olsen Skalpe som verge.[4]

1751-1810: Peder Christophersen og Mari Jonsdatter

I manntallet for ekstraskatten i 1765 var Peder Christophersen oppført som «ungkarl» og som eier og beboer av MN 14 Lunde.[5] På gården bodde det også en ugift pike som het Maren Johnsdatter, som antakelig må ha vært husholdersken hans. Hun var datter av Jon Syversen og Eli Borgersdatter på Søndre Horne. De giftet seg seinere samme år og fikk flere barn:[6]

  • Christopher Pedersen, født 1766.[7] Død 1788, 22 år gammel.[8]
  • John Pedersen, født 1768.[9] Han døde i 1813.[10].
  • Helene Pedersdatter, født 1771, død 1½ år gammel.[11]
  • Helene Pedersdatter, født 1773.[12] Antakelig død som spedbarn.
  • Helene Pedersdatter, født 1776, død 3 måneder gammel.[13]
  • Nils Pedersen, født ca.1778 og død 1819. Han overtok Lundebakken.
  • Peder Pedersen, født 1783.[14] Han er nevnt i skiftet etter moren i 1801 og etter broren Nils i 1819. Han var da bosatt på Kongsberg.
  • Erland Pedersen, født ca. 1784. I folketellingen 1801 er han feilaktig oppført med navnet Erich. Han er nevnt som 17 år gammel i skiftet etter moren i 1801 og som verge i skiftet etter broren Nils i 1819. Da var han bosatt på Kongsberg.

Peder Christophersen bosatte seg altså på Lundebakken som ganske ung, og det virker sannsynlig at han bygde opp et gårdstun her med nye bygninger. Det er usikkert om dette var på samme sted der det gamle gårdstunet på Vestre Lunde (MN.14) hadde ligget tidligere, eller om det ble anlagt et nytt gårdstun.[15]

I årene som fulgte må Peder Christophersen ha kjøpt tilbake flere av de mindre jordfstykkene under Vestre Lunde, for i 1801 var de gårdpartene han eide skyldsatt for til sammen 25⅚ lispund, altså nesten det dobbelte av den eiendommen han overtok i 1751. Da Peder ble enkemann i 1800 og det ble holdt skifte etter Mari Jonsdatter, hadde imidlertid boet betydelig gjeld, og i den forbindelse ble fire mindre gårdparter skilt ut og solgt igjen:[16]

  • 1½ lispund ble solgt til John Olsen, som eide nabogården Lunde (MN.12), etter skjøte av 30/12-1800 for 180 riksdaler. Dette var et jordstykke som ble kalt Brynsløkken eller Oldeløkken, og dette var heretter var en del av gården Søndre Lunde.
  • 1½ lispund ble solgt til Ole Olsen Hægstad etter skjøte av 17/1-1801 for 205 riksdaler. Dette var eiendommen Dørgebroløkken, som heretter i lengre tid ble brukt som grasløkke under gården Hegstad og som seinere ble bnr.3 under Nedre Lunde.
  • 2 lispund ble solgt til løytnant Møller etter skjøte av 17/2-1801 for 260 riksdaler. Dette var eiendommen Lundehaugen eller Smellebråten, som seinere ble bnr.2 under Nedre Lunde.
  • 2½ lispund ble solgt til Hans Jahnsen, som eide halvdelen av nabogården Lille Eik, etter skjøte av 17/2-1801 for 330 riksdaler. Dette jordstykket, som ble kalt Fæhusløkken, var heretter en del av Lille Eik.

I jordavgiften 1802 er Peder Christoffersens gårdpart oppført som det største av åtte bruk under MN.14 Vestre Lunde. Landskylden var da redusert til 18⅔ lispund. På gården ble det avlet 20 tønner korn, og de hadde to hester, fire kuer og to sauer, men verken skog eller sommerhegning.[17]

Peder Christoffersen drev antakelig Lundebakken fram til han døde. I august 1810 giftet han seg på nytt, med tjenestejenta på gården - Siri Andersdatter.[18] - og tre uker etter fikk de en datter som ble døpt Mari.[19] Kort etter døde Peder Lundebakken, og han ble begravd nøyaktig en måned etter datterens dåp, 69 år gammel.[20]

1811-1820: Nils Pedersen og Berthe Haagensdatter

Året etter at Peder Christoffersen døde fikk en av sønnene, Niels Pedersen, skjøte på gården.[21] Han var da antakelig rundt 32 år gammel.[22]. I 1816 giftet han seg med Berthe Haagensdatter fra Øvre Fåsen.[23] De var bare gift i tre år før Niels døde, rundt 40 år gammel.[24] De hadde imidlertid fått to barn:

  • Elen Marie Nilsdatter, født 1817.[25]
  • Peder Nilsen, født 1819.[26]

Verge for barna ved skiftet etter faren var hans to yngre brødre, Peder Pedersen Lundebakken og Ellen Pedersen Lundebakken, som begge bodde på Kongsberg.[27] Ved skiftet var det enken Berthe Haagensdatter som ble eier av Lundebakken, men det ble presisert at barna hadde odels- og innløsningsrett.[28]

1820-1840: Enken Berthe Haagensdatter og Ole Olsen

Berthe Haagensdatter giftet seg på nytt to år seinere, med Ole Olsen Hægstad,[29] som bosatte seg på Lundebakken. De fikk flere barn:

  • Nils Olsen, født 1823.[30]
  • Anne Maria Olsdatter, født 1824.[31]
  • Kjersti Olsdatter, født 1825.[32]
  • Mari Olsdatter, født 1827.[33]
  • Oline Maria Olsdatter, født 1829.[34]
  • Helle Dorthea Olsdatter, født 1833.[35]

Ole og Berthe drev Lundebakken fram til 1840, da de solgte den til Berthes sønn fra første ekteskap, Peder Nilsen, som hadde odelsrett til gården.

1840-1857: Peder Nilsen og Johanna Cecilie Larsdatter

Peder Nilsen var 21 år og fortsatt ugift da han overtok som eier av Lundebakken.[36]

I 1847 giftet han seg med Johanne Cecilia Krum, som var datter av proprietær Lars Krum på Fiskum gård.[37] De fikk barna:

  • Nils Pedersen, født 1849 og død samme år.[38]
  • Birte Maria Pedersdatter, født 1850 og død 1896, ugift.[39]
  • Nils Lauritz Pedersen, født 1852.[40]
  • Petrea Pedersdatter, født 1854 og død 1866.[41]

Peder Nilsen døde i 1854, bare 35 år gammel, og Johanna Cecilia fikk da bevilling til å sitte i uskiftet bo.[42] Tre år seinere giftet hun seg imidlertid på nytt, og da ble det holdt skift etter Peder Nilsen. Lundebakken ble da overdratt til Johanne Cecilia og hennes nye mann, Ole Aasjulsen Lunde, men med odelsrett for barna fra første ekteskap.[43]

1857-1880: Enken Johanna Cecilie og Ole Aasjulsen Lunde

Johanna Cecilies nye ektemann var Ole Aasjulsen Lunde, som eide nabogården Søndre Lunde. De bosatte seg på denne gården og drev begge gårdene sammen. Lundebakken ble dermed stående ubebodd i en lengre periode, og huset på gården ble brukt som skolehus.[44] Ved folketellingen 1865 er det oppført en avling på 3/4 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 3/4 tønne bygg, 2 tønner havre, 1/16 tønne erter og 5 tønner poteter.

Begge de to sønnene fra Johannas første ekteskapet døde kort etter fødselen, og i 1866 døde også den yngste datteren, Petra.[45] Den eldste datteren, Berthe Maria, levde til 1896, men ble sannsynligvis aldri gift.[46] Dermed ble Ole Aasjulsen og Johanna Cecilie sittende som eiere av Lundebakken helt fram til 1880.

1880-1919: Christoffer Hansen og Dina Sofie Olsdatter

Høsten 1880 ble Lundebakken solgt til Christoffer Hansen, som var sønn av Ole Aasjulsens søster, Anne Sørine Aasjulsdatter, og Hans Hansen, som var gårdbrukere på Nordre Måsnes.[47] Han giftet seg med Dina Sofie Olsdatter fra Dørjebru, og de var eiere og brukere av Lundebakken i nesten 30 år. De fikk barna:

I 1898 ble det satt opp ny uthusbygning på gården.




1919-1954: Hans og Sigrid Lundebakken

Hans Lundebakken giftet seg i 1918 med Sigrid Foss fra gården Foss ved Vestfossen. Året etter overtok han Lundebakken etter foreldrene.[50]

Hans og Sigrid fikk barna Kristoffer, Gerd, Else og Per. I 1948 hadde gården to hester, ni kuer, to ungdyr, to griser og 30-40 høns. Ved siden av husdyr og kornproduksjon ble det dyrket frukt, bær og grønnsaker.[51]

I 1932 ble det satt opp hus på ei tomt i den nedre delen av havnehagen Haslebrekka.[52] Året etter ble det gjennomført en grenseregulering der denne tomta ble overført til nabogården Lille Eik - den ble seinere utskilt som eiendommen Solbakken (44/6) - mens Lundebakken fikk et tilsvarende jordstykke nærmere gårdstunet. Trolig var dette deler av den såkalte «Fæhusløkken», som var blitt solgt til Lille Eik i 1801. En bebygd tomt[53]

Eiendommen Enebu ble utskilt fra Lundebakken i 1936 og skyldsatt for 17 øre.[54] I 1941 ble en mindre tomt utskilt som bruksnummer 5 og solgt som tilleggsgrunn til Solbakken.[55] Lundebakken hadde etter dette en landskyld på 5,87 mark.

I 1942 ble låven på Lundebakken utvidet til en moderne driftsbygning med fjøs, stall og grisehus.

Gården ble delt i to jevnstore dele i 1959, da parsellen «Dørgeli» ble skyldsatt for 3,14 mark, mens bruksnummer 1, som beholdt navnet Lundebakken fikk en skyld på 2,70 mark - altså litt mindre enn den utskilte delen.[56] Den utskilt eiendommen ble imidlertid aldri solgt og fortsatte dermed i praksis å være en del av gårdsbruket Lundebakken.

1954-1970: Kristoffer og Ingeborg Lundebakken

I 1954 overtok Hans og Sigrid Lundebakkens eldste sønn, Kristoffer Lundebakken, etter foreldrene, som dermed ble kårfolk på gården.[57]

Kristoffer hadde giftet seg med Ingeborg Marie Røren, og de fikk sønnen Jan Helge Lunde, som ble født i 1951.[58]

Omkring 1960 ble det gamle bryggerhuset på gården erstattet av en ny bygning.

1970-2003: Jan Helge Lunde

Jan Helge Lunde overtok som eier av Lundebakken i 1970.

Den 4. november 2003 ble Lundebakken slått sammen med gården Skarraenga med Lonemarkstykket og Dørjeskogen til en eiendom med navnet Lunde-Skarra (gnr.55 bnr.2).

Kilder



Referanser

  1. ↑ Norske gardsbruk 1990, s.633
  2. ↑ Jonn Eriksens registrering av skifter på Eiker: Skifte på Skalpe 15/3-1748
  3. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0010: Skifteprotokoll, 1746-1751, s. 436b-437a
  4. ↑ Panteregister III-1, s.30: Lundebachen er hiemlet Peder Christophersen ved skifte efter Fader Christopher Anunsen 6t Aug T. 3e Novbr 1751
  5. ↑ Ekstraskatt 1765 for Eiker prestegjeld
  6. ↑ Ministerialbok for Eiker. Vielse 1/5-1765
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 16/3-1766: Christopher, barn av Peder Christophersen Lundebachen og Maren Jonsd. Faddere: Marthe Ulland, Berthe Spæren, Niels Kolberg, Ole Horne og Ole Lunde.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 20/4-1788: Christopher Pedersen Lundebakken, 22 år
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 8/7-1768: Jon, barn av Per Christophersen Lundebachen og Mari Jonsd. Faddere: Kari Simonsd. Kolberg, Berthe Christensd. Spæren, Aasul Spæren, Ole Jonsen Horne og Ole Olsen Lunde
  10. ↑ Ministerialbok for Eiker. Begravelse 26/4-1813
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 31/5-1772: Helene Pedersd. Lundebachen, 1 år 6 mnd
  12. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 18/4-1773: Helene, barn av Peder Christophersen Lundebakken og Mari Jonsd. Faddere: Rønnov Simonsd. Kolberg, Malene Olsd., Niels Simonsen Kolberg, Børger Jonsen og Ole Olsen
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Begravelse 29/9-1776: Eline Pedersd. Lundebakken, 3 mnd
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 19/10-1783: Peder, født 11/10-1783, barn av Peder Christophersen Lunde og Mari Jonsd.
  15. ↑ Når gården fra omkring 1760 omtales som Lundebakken, mens den tidligere het Vestre Lunde, kan det indikere at dette var et nytt gårdsbruk med nytt gårdstun, men dette er usikkert.
  16. ↑ Jfr. Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker. Skifte på Lundebakken 7/2-1801 etter avdøde Mari Jonsdatter. Enkemann: Peder Christophersen. Barn: John Pedersen, fullmyndig; Nils Pedersen, 24 år; Peder Pedersen, 21 år; Erland Pedersen 17 år. Barnas verge var morbror Syver Kolberg.
  17. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/ma20101006610475 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 85]
  18. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse og vielse 6/8-1810: Enkemand Peder Christoffersen Lundebakken og Siri Andersd. Lundebakken (T).
  19. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 2/9-1810: Mari, født 28/8-1810, barn av Peder Christoffersen Lundebakken og Siri Andersd.
  20. ↑ Kirkebok for Eiker: Begravelse 2/10-1810: Peder Christoffersen Lundebakken, 69
  21. ↑ Panteregister nr. III 1, s.272: Skjødet fra Peder Christoffersen til Søn Niels Pedersen paa Lundebakken tingl. 28 Junii 1811
  22. ↑ Dåpet er ikke funnet i kirkebøkene, men ifølge konfirmasjonen, folketellingen 1801 og skiftet etter moren samme år var han født i 1778 eller 1779. Alderen som ble oppgitt ved begravelsen - 36 år -er antakelig 3-4 år for lav.
  23. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 3/12-1816: Nils Pedersen Lundebakken, 37, og Berte Haagensd. Fosen, 23.
  24. ↑ Kirkebok for Eiker: Begravelse 3/9-1819: Niels Pedersen Lundebak, død 27/8, 36 aar gl.
  25. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/5-1817: Elen Maria, født 20/4-1817, barn av Nils Pedersen Lundebakken og Birte Haagensd.
  26. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 2/5-1819: Peder, født 23/4-1819, barn av Gmd. Nils Pedersen Lundebakken og Berthe Haagensd.
  27. ↑ Jonn Eriksens registrering av skifter fra Eiker: Skifte på Lundebakken 15/5-1820
  28. ↑ Panteregister III-1, s.30: Skifte efter Niels Pedersen Lundebakken, sluttet 15 Mai thl 25 Octy 1820, hviorved 18 2/3 lpd Tunge af denne Gd kaldet Lundebakken er udlagt Enken Berthe Haagensdatter for 1200d, dog med Forbeholdelse af Børnenes Odels og Indløsnings Ret. Pb. fol.628
  29. ↑ Kirkebok for Eiker. Trolovelse 5/9-1822 og vielse 7/10-1822: National soldat Ole Olsen Hægstad, 24, og enken Berthe Haagensd. Lundebakken, 32
  30. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 23/2-1823: Nils, født 10/2-1823, barn av Gmd. Ole Olsen Lundebakken, No.27, og Berte Haagensd.
  31. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 18/7-1824: Anne Maria, født 27/6-1824, barn av Ole Olsen Lundebakken og Berte Haagensd.
  32. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 13/11-1825: Kjersti, født 24/10-1825, barn av Ole Olsen Lundebakken og Berte Haagensd.
  33. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 23/9-1827: Mari, født 1/9-1827, barn av Ole Olsen Lundebakken og Berte Haagensd.
  34. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/6-1829: Oline Maria, født 31/5-1829, barn av Ole Olsen Lundebakken og Berthe Haagensd.
  35. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/12-1833: Helle Dorthea, født 1/10-1833, barn av Gmd. Ole Olsen Lundebakken og Berthe Haagensd.
  36. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 360: Skjøde fra Ole Olsen som gift med Enke Berte Haagensdatter, til Stedsøn Peder Nilsen paa denne Eiendom for 1800 spd, dat 26 Juni 1840 thl 14 Aug s.a. Pb.fol.968, Thinglyst paany 10/11-1883
  37. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse i Haug kirke 2/12-1847: Peder Nilsen Lundebakken, 27 og Johanne Cecilia Larsd. Fiskum, 24
  38. ↑ Kirkebok for Eiker. Nils, født 2/2-1849, død 18 timer gammel, barn av Gbr. Peder Nilsen Lundebakken og Johanne Cecilia Larsd.
  39. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 5/5-1850: Birte Maria, født 29/3-1850, barn av Gbr. Peder Nilsen Lundebakken og Johanne Larsd.
  40. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 29/2-1852: Nils Lauritz, født 24/1-1852, barn av Gbr. Peder Nilsen Lundebakken og Johanne Larsd. Ministerialbok for Eiker. Begravelse 4/3-1852: Nils Laurits Pedersen
  41. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 28/2-1854: Petrea, født 19/1-1854, barn av Gbr. Peder Nilsen Lundebakken (død) og Johanne Cecilia Larsd. Krom
  42. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 360: Bevilling for Peder Nilsens Enke Johanna Cecilia Lundebakken til at hensidde i uskiftet efter ham, dat 2 Aug 1854, thl 15 s.m. Pb. fol.7. Afl. 15 novbr 1875
  43. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 360: Skifte efter afdøde Peder Nilsen Lundebakken hvorved denne Eiendom under behold af Stervbobørnenes Odelsret er overdraget Stervboenken Johanne Cecilie Lundebakken med nuværende Mand Ole Aasjulsen Lunde for 3050 Spd. Skiftet sl 14 Juli 1857 thl 17 Aug s.A. Pb. fol.752
  44. ↑ Folketellingen 1865: Eker prestegjeld - krets 5, liste 25: Lundebakken. Ubeboet, Huset benyttes nu som Skolehus. Eieren bor paa 378.
  45. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 360: Skifte efter medarvingen Petra Pedersdatter, sl 8 thl 10 Sep 1866
  46. ↑ Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger: Berte Marie Pedersdatter Lundebakken - født 1850, død 1896.
  47. ↑ Panteregister nr. III 3, s. 360: Skjøde fra Ole Aasjulsen Lunde til Christoffer Hansen Mosnæs paa d.E for kr.10.000 dat 28 October thl 8 November 1880 Pb. fol.556
  48. ↑ Ministerialbok for Eiker. Dåp 3/3-1889
  49. ↑ Slekt og data. Gravminnebasen
  50. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Skjøte fra Kristofer Hansen Lundebakken og hustru Dina Lundebakken til Hans Kristoffersen Lundebakken for 20.000 kr, dat 17 desbr tingl 6 janr 1919
  51. ↑ Norske gardsbruk 1948, s.1810
  52. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Heftelser i Hans Eks huse: Skadesløsbrev fra Hans Ek til Ekers sparebank for 1000 kr dat 23 novbr tingl 3 decbr 1932
  53. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Grenseregulering hvorved grensen mellem d.e. og gnr.44/1 Eik lille nærmere bestemmes
  54. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Delingsforretning avh 27 mai dbf 3 grbf 12 juni 1936 hvorved fra d.e er utskilt parcell Enbu av skyld 17 øre solgt til Kristoffer Kolberg Pb.32-504 Se bnr.4, pag.327
  55. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Delingsforretning avh 25 dbf 17 grbf 18 novbr 1941 hvorved fra d.e er utskilt parsell Solbakken II av skyld 3 øre. Pn-2445-1941. Se bnr.5 pag.329
  56. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Delingsforretning hvorved en parsell Dørgeli med skyld m.3,14 er fraskilt avh 19/9-1959. Bnr.6
  57. ↑ Panteregister nr. V 3a, s. 321-322: Db 377 30/1-1954. Skjøte fra Hans Lundebakken, f.30/5-1892, og hustru Sigrid Lundebakken til sønn Kristoffer Lundebakken, f.21/8-1919 for kr.30.000 hvorav for løsøre 9000 og delvis kaar av femaarlig verdi kr.3500, dat 6/1-1954. A23-64
  58. ↑ Norske gardsbruk 1990, s.633


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Lundebakken_(Øvre_Eiker,_47/1)&oldid=1592954»