Magistergrad

Magistergrad var en akademisk grad som ga rett til tittelen magister artium (mag.art.) innen humaniora eller magister scientiarium (mag.scient.) innen naturvitenskapelige fag. Graden var i bruk i Norge fra opprettlsen av Det kgl. Frederiks Universitet i 1811 til 1845, og igjen fra 1921 til 2003. Den lå plassert mellom hovedfag og doktorgrad, men var i omgang og gjennomføring ikke langt unna den nyere graden Ph.d. Den ble også regna som likeverdig med amerikanske og britiske Ph.d.-grader, og ble gjerne oversatt til dette når man skulle benytte en norsk magistergrad i utlandet. Avskaffelsen i 2003 hadde sammenheng med overgangen fra hovedfag til mastergrad.

Magistergraden ble oppnådd ved innlevering av en avhandling samt skriftlig og muntlig prøve i ett hovedfag og to støttefag. I perioden 1921–2003 ble dette praktisert slik at hovedfaget var et fag man hadde mellomfagstillegg i, og som man arbeidet videre med i tre–fire år. Eksamener i støttefag ble normalt avlagt på forhånd, som del av graden cand.mag.. Selv om denne graden etter hvert utvikla seg til først og fremst å være en forberedelse til hovedfag, viser navnet at det opprinnelig dreide seg om en som var kandidat til magistergrad. I likhet med doktorgrader ble det ikke gitt karakter, kun bestått eller ikke bestått. En bestått magistergrad ble alltid regna som laudabel.

I løpet av 1990-åra var magistergraden avvikla innen de fleste fag. Et av de fagene som holdt lengst på den var klassisk arkeologi, der det i tillegg til krav om mellomfagseksamen i dette faget var et krav om at man måtte ha gammelgresk og latin som støttefag.

Litteratur

• Magistergrad i Store norske leksikon.
• Magister på Wikipedia på bokmål og riksmål.