Magistergrad

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk

Magistergrad var en akademisk grad som ga rett til tittelen magister artium (mag.art.) innen humaniora eller magister scientiarium (mag.scient.) innen naturvitenskapelige fag. Graden var i bruk i Norge fra opprettlsen av Det kgl. Frederiks Universitet i 1811 til 1845, og igjen fra 1921 til 2003. Den lå plassert mellom hovedfag og doktorgrad, men var i omgang og gjennomføring ikke langt unna den nyere graden Ph.d. Den ble også regna som likeverdig med amerikanske og britiske Ph.d.-grader, og ble gjerne oversatt til dette når man skulle benytte en norsk magistergrad i utlandet. Avskaffelsen i 2003 hadde sammenheng med overgangen fra hovedfag til mastergrad.

Magistergraden ble oppnådd ved innlevering av en avhandling samt skriftlig og muntlig prøve i ett hovedfag og to støttefag. I perioden 1921–2003 ble dette praktisert slik at hovedfaget var et fag man hadde mellomfagstillegg i, og som man arbeidet videre med i tre–fire år. Eksamener i støttefag ble normalt avlagt på forhånd, som del av graden cand.mag.. Selv om denne graden etter hvert utvikla seg til først og fremst å være en forberedelse til hovedfag, viser navnet at det opprinnelig dreide seg om en som var kandidat til magistergrad. I likhet med doktorgrader ble det ikke gitt karakter, kun bestått eller ikke bestått. En bestått magistergrad ble alltid regna som laudabel.

I løpet av 1990-åra var magistergraden avvikla innen de fleste fag. Et av de fagene som holdt lengst på den var klassisk arkeologi, der det i tillegg til krav om mellomfagseksamen i dette faget var et krav om at man måtte ha gammelgresk og latin som støttefag.

Litteratur