Marta Tærum

Marta Tærum, 1950. Dette bildet er i slektas eie. (Et liknende bilde hang tidligere i Drammens kvinnesaksforening lokaler i Drammen.)

Foto: Olaf Martinius Brett, Drammen

Marta Tærum (født 30. juni 1879 på Tero i Aurland i Sogn, døde 30. juni 1959 på 80-årsdagen sin) var Drammens første kvinnelige lege. Hun var også leder av Drammens Kvinnesaksforening i 29 år.

Familie

Marta Tærum var datter av Torgeir Tærum (født 15. februar 1844, død 1913) og Eli Sjursdotter Øyum (født 12. juli 1860, død 1923). I 1891 flytta de fra gården Tero i Aurland til gården Nordre Skott i Skotselv. De fikk 13 barn. 7 var med på flyttinga i 1891. Les mer om flytting i Kjeldearkiv:Skott (Øvre Eiker 191/1) – soga om gården og ætta

Sivert tok over gården, Nordre Skott. 6 andre brødre søkte lykken forskjellige steder i Amerika. Lukris ble gift med Kristian Wærsted på Wærsted gård. Ida Marie ble gift med Klaus Sætre. Marta, Stina og Valborg forble alle ugift. Marta ble lege og Valborg ble lærer og Stina var Husbestyrerinne hos Marta. Disse 3 tantene gjorde mye for slekta si.

• 

  Huset på Tero som familien flyttet fra i 1891. Bildet er tatt i 2019.

• 

  Familien på Nordre Skott i 1906.
  Bak fra høyre: Torstein, Marta, Lukris, Jens, Guttorm, Stina.
  Foran fra venstre: Ida, Ragnvald, Atle, Torgeir (far), Valborg, Eli (mor), Sivert

En personhistorie om Marta

Forsiden til særoppgaven.

Denne historien ble skrevet i 1997 av Eyvind Wærsted Axelsen, da 18 år, som en særoppgave om Marta. Marta var tante til Eyvinds morfar. Her er gjengis teksten i denne.

(Dessverre er ikke bildene kommet med enda. Det skyldes dårlig kvalitet på kopien av særoppgaven som teksten er hentet fra. Originalbildene kan kanskje spores opp. Muligens kan teksten illustreres med andre bilder også.)

Her starter originalteksten:

Innledning

Siden denne oppgaven skulle handle om en historisk person, enten fra slekta eller fra bygda, falt valget på Marta Tærum. Dette var min mors idé, selv hadde jeg knapt nok hørt om henne. Marta Tærum var en spesiell og interessant kvinne. Hun var blant annet Drammens første kvinnelige lege, og hun har rekord i antall år som leder for Drammen Kvinnesaksforening. Hun var også den som samlet familien til store sammenkomster hjemme hos seg.

Jeg har delt oppgaven inn i kapitler, og i hvert kapittel vil jeg prøve å trekke fram de viktigste historiske hendelsene innen kapittelets emneområde, og også trekke fram episoder og/eller sitater som eksemplifiserer Marta Tærums personlige egenskaper.

Kort om barndommen og familien

Marta Tærum var min morfars tante. Hun ble født 30.06.1879, i en liten stue på gården Tero. Stua står der den dag i dag, og er nå blitt gjort om til museum med mange minner fra Martas og søsknenes barndom. Hun døde 30.6.1959, på sin 80-års dag. I barndommen bodde hun på gården Tero, som ligger midt mellom Aurlandsvangen og Vassbygdi i Sogn, sammen med 10 søsken. Deres navn var Østina (men alle kalte henne alltid bare Stina), Valborg, Ida, Lukris, Torstein, Atle, Ragnvald, Syvert, Jens og Guttorm. Noen år etter Martas fødsel i 1891, solgte foreldrene gården Tero, og flyttet over fjellet til Østlandet. Der kjøpte de gården Skott, som ligger på Burud i Øvre Eiker.

De fire brødrene Atle, Guttorm, Torstein og Jens emigrerte til Amerika, noe som førte til stor interesse for dette kontinentet i familien. Marta var selv flere ganger i Amerika, blant annet for å besøke sine brødre, Ragnvald livnærte seg som selfanger. og Lukris giftet seg med gårdbruker Kristian Wærsted på Vestre Spone. Ida giftet seg med Klaus Sætre på Ski i Akershus. Syvert overtok etter hvert gården. Valborg tok, som Marta, høyere utdannelse, og ble lærer i Mjøndalen, og Stina fungerte som hushjelp, først for Marta, og senere for Valborg.

Arbeidet i Drammen Kvinnesaksforening

Drammen Kvinnesaksforening ble stiftet i april 1896. noen uker etter at Thekla Resvoll hadde holdt et, etter tilhørerantallet å dømme, svært så engasjerende foredrag på Bragernes Torg om stemmerett for kvinner. På denne tiden hadde kvinnene få rettigheter. De hadde ingen stemmerett, og sto fullstendig utenfor det politiske liv. De fleste kvinner hadde også liten eller ingen utdannelse, og hadde små muligheter til å forsørge seg selv. Mang en kvinne, og faktisk ikke så rent få menn heller, syntes at tiden nå var moden for å gjøre noe med dette. Drammen kvinnesaksforening var et faktum. I foreningens formålsparagraf heter det at den skal arbeide for å skaffe "Kvinder dem den tilkommende Ret og Plads i Samfundet". Betzy Kjelsberg ble kvinnesaksforeningens første leder, fra 1896 til 1922.

Utenom legegjerningen nedla Marta Tærum et årelangt og dyktig arbeid som formann i Drammens kvinnesaksforening, et tillitsverv hun overtok etter fru Betzy Kjelsberg. Det var ingen lett oppgave, men i Marta Tærum fikk kvinnesaksforeningen en verdig arvtaker etter fru Kjelsberg.

Marta Tærum var foreningens tredje leder. Det er uklart om det eksakte årstall for hennes innsettelse som forkvinne var 1923 eller 1925, ettersom jeg har to kilder som er motstridende akkurat på dette punktet, nemlig "Det startet på Bragernes Torg for 100 år siden", som faktisk nevner begge årstallene, og nekrologen over henne fra Drammens Tidende/Buskerud Blad som slår fast at det var i 1923. Forkvinne var hun i hvert fall fram til 1954. altså i 29 eller 31 år. Uansett, så er dette, ifølge Gunhild Ramm Reistad, som sammen med Wenche Røine og Anne Køber er foreningens nåværende leder, rekord i antall år, og bare det sier ganske mye Martas engasjement innen denne foreningen.

Det første året Marta var forkvinne ledet hun et massemøte i Drammen om sedelighetsforbrytelser mot kvinner og barn. På dette møtet ble det vedtatt en resolusjon som ble oversendt til Stortinget. Denne inneholdt krav om at personer som var arvelig belastet og tilbøyelige til vold og andre overgrep, måtte bli uskadeliggjort gjennom internering, at alle hjem måtte sikres minst to soverom, at lønns- og arbeidsforholdene måtte bli slik at ingen kvinner ble tvunget til prostitusjon, at opplysning om seksuelle forhold måtte innføres i skolen, og at rusfremkallende drikker måtte fjernes fra samfunnet. Resolusjonen ble beklageligvis oversett av Stortinget.

En annen av Martas kampsaker var kvinners rett til arbeid, og deres arbeidsforhold. De fleste kommunestyrer i landet, blant annet Oslo bystyre, hadde gått inn for at gifte kvinner måtte vike i kampen om arbeidsplassene, til fordel for arbeidsløse mannlige familieforsørgere. I Drammen derimot, fikk kvinnesaksforeningen, med Marta som talskvinne, gjennomslag for et annen prinsipp, nemlig at hvis begge ektefeller hadde arbeid, var det opp til ektefellene selv å velge hvem av dem som skulle få beholde arbeidet. Selv om dette i praksis betydde mannen, var dette et, for tiden, stort skritt i retning av likestilling mellom mann og kvinne i arbeidslivet. Også likelønn var et krav som kvinnesaksforeningen fremmet under ledelse av Marta, men som viste seg å være veldig vanskelig å få gjennomslag for. Det generelle syn i samfunnet i Norge på den saken var nemlig at familien var en enhet, og at derfor forsørgerens, det vil si mannens, inntekt måtte prioriteres.

Ved kvinnesaksforeningens 40-års jubileum i 1936 ble Marta Tærum intervjuet. I intervjuet nevner hun tre saker som hun ser på som prioriterte, og som foreningen særlig jobbet med mens hun har vært leder, men også tidligere: Hushjelpspørsmålet, kvinners arbeidsrett og befolknings/prevensjonsspørsmålet. Betzy Kjelsberg ble også intervjuet, og hun nevnte likelønn som den viktigste kampsaken på den tiden.

Ifølge Gunhild Ramm Reistads "Det startet på Bragernes torg for 100 år siden", sier ikke protokollen mye om tiden under 2. verdenskrig. Derfor vet jeg lite om hva Marta foretok seg som leder for kvinnesaksforeningen i dette tidsrommet, bortsett fra at hun holdt et foredrag om sild, "som i denne Tid er et saa aktuelt Emne". Vi kan vel gå ut ifra at aktiviteten inne kvinnesaksforeningen ble trappet noe ned, ettersom andre ting nok var viktigere enn å fremme akkurat kvinnenes rettigheter. En av tingene som imidlertid er nevnt, er at NS etter hvert kastet kvinnene ut og overtok foreningens lokaler.

Rett etter krigen blir tre medlemmer som har tilhørt NS ekskludert fra foreningen. På årsmøtet 19. september 1945 holdt Marta Tærum et foredrag, der hun understreket hvor viktig det var at de nå måtte legge bort alt hat, og alle tanker om hevn og isteden gå inn for forsoning. Dette var sterke og modige ord fra en rett etter krigen, og om Marta sier dette blant annet at hun ikke var redd for å "gå imot strømmen", og også at hun innså den sannhet at hat og vold sjelden leder til noe godt.

Tiden etter krigen var preget av gjenoppbygning og optimisme i det brede lag av befolkningen, og naturlig nok kom det ikke akkurat mange protester eller klager fra kvinnesaksforeningen. Men det er spesielt en ting som er nevnt flere ganger i protokollene, nemlig at etterkrigstidens nyopprettede kommunale komiteer stort sett bestod utelukkende av menn. Dette blir av Marta nevnt som en kontrast til alle de godord kvinnene mottok for sin innsats under krigen.

Et annet dagsaktuelt, og svært kontroversielt spørsmål etter krigen var spørsmålet om tvungen verneplikt, også for kvinner. I denne, som i de fleste andre saker, hadde Marta en klar mening, og hun sendte et brev til Stortinget hvor hun uttrykte denne. Her felger et utdrag:

Kvinder skal føde, værne og oppdra. (…) De skal ikke ha med Krig å gjøre. (…) Skulde det være nogen som helst Mening i det [altså verneplikten] maatte det vare eldre samvittighetsfulle dyktige moderlige Kvinder som meldte sig frivillig til Arbeidet for Soldatenes Velferd.

Her legger jeg spesielt merke til siste del av dette utsagnet, hvor hun sier at soldatene kunne trenge voksne, moderlige og modne kvinner til å støtte dem og til å vise dem omsorg under vernepliktstiden. Dette viser at hun var en kvinne som brydde seg om hvordan soldatene hadde det, og dette var, ifølge alle de jeg har snakket med som kjente henne, også tilfelle når det gjaldt folk generelt.

Året etter, i 1946, arrangerte kvinnesaksforeningen et stort møte om barneoppdragelse. Marta inviterte den kontroversielle Lise Børsum til å tale. Børsum holdt et foredrag hvor hun blant annet gikk svært hardt ut mot korporlig straff av barn, og hun sammenlignet slik straff med Gestapos tortur av fanger i konsentrasjonsleirene. Dette vakte, naturlig nok, sterke reaksjoner hos folk, og det ble mye skriveri i avisene, både for og imot.

I 1947 ble valgt nytt bystyre i Drammen og til foreningens store glede ble det innvalgt hele 16 kvinner i det nye styret, hvilket var ny rekord i Drammen.

I tiåret etter krigen sank medlemstallet i kvinnesaksforeningen drastisk, det gikk ned med hele tretti prosent. Hva som var grunnene til dette, for det var helt sikkert ikke bare en, er vanskelig å svare på, men en grunn kan være at folk i etterkrigstiden var så lykkelige over å være fri at i de i "gledesrusen" syntes at kvinnespørsmål ikke var så veldig aktuelt. En annen grunn kan være at kvinnesaksforeninger landet over hadde fått bedret kvinners stilling i samfunnet såpass at flere enn før var rimelig fornøyde, og ikke så noen særlig grunn til å slite mer for det.

I 1954 gikk Marta Tærum av som leder, og Mary Karlsen overtok. Dette betydde slutten på en lang periode for Marta som leder, men det var på ingen måte en slutt på Martas engasjement som kvinnesakskvinne.

Marta som lege

Hovedsaken for et fruentimmer er dog å tilegne sig sand Gudsfrygt og en god Huusholdning.

Dette sitatet, som er fra 1795, viser tydelig hvordan de fleste menn i datidens Norge så på kvinnen og hennes stilling samfunnet: Hun skulle passe barn og stelle hjemme. Noen videregående utdannelse utover litt musikkteori og kanskje litt fransk, var som regel ikke snakk om.

I 1848 var verdens første kvinnelige lege ferdig utdannet. Hun het Elizabeth Blackwell. og kom fra USA. Det medisinske fakultetet i Norge stilte seg imidlertid belt avvisende.

I 1860-årene begynte en god del skoler i Norge å holde kurs for mer voksne kvinner, men først i 1883, ved en Kongelig resolusjon av 5 mai, fikk kvinner en "foreløpig rett" til å delta ved øvelser ved det historisk-filosofiske og det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Medisin fikk kvinner imidlertid ikke lov til å studere.

I 1884 ble det i Norge slått fast ved lov at kvinner hadde adgang til alle fakulteter, deriblant medisinstudiene.

Marta Tærum tok etter gjennomgått folkeskole og husholdningsskole, middelskoleeksamen på Aars og Voss skole i Oslo i 1899. Deretter gikk hun reallinjen på Ragna Nielsens skole. Artium tok hun på Frogner skole i 1901, og Medisinsk embetseksamen tok hun i 1908. I årene som fulgte etter endt utdanning, var hun assistentlege og kandidat på forskjellige sykehus deriblant Lyster sanatorium, Fredriksværn kysthospital, Rikshospitalet og Hammerfest sykehus.

I 1913 bosatte hun seg i Drammen i Konnerudgaten som almenpraktiserende privatlege, og ble dermed Drammens første kvinnelige lege. Først 16 år etter at Marta Tærum flyttet til byen, fikk Drammen sin andre kvinnelige lege. I Drammen legeforenings årsreferat av 1913 kunne man blant annet lese følgende:

Aaret bragte os en stor nyhet - vor første kvindelige kollega her i Drammen - frøken Marta Tærum. Ved sit vindende vesen blev hun snart alle de stedlige legers "Marta".

Det kommer tydelig frem av sitatet over at hun ble god likt av sine kolleger. Som lege jobbet Marta ut ifra et idealistisk syn på legegjerningen, noe som sitatet under fra DTBB bekrefter, og om folk som trengte hjelp ikke kunne betale legeregningen, så hjalp hun dem svært ofte gratis.

Marta Tærum var en huslege av den gode gamle type, som fulgte sine pasienters ve og vel.

På starten av 1900-tallet var det også vanlig at fattigfolk gikk rundt på dørene til de som var bedre stilt, og spurte om å klær og/eller mat. De gikk aldri tomhendte fra Marta Tærums hjem. En heller morsom liten historie jeg har blitt fortalt av min mor, Mari Wærsted Axelsen, og som hun har blitt fortalt av sin mor i barndommen, sier ganske mye om hvor uvanlig det var at kvinner var leger på starten av 1900-tallet. Den er som følger: En dag, som så mange andre dager kom det en tigger på døra. Stina Tærum som var Martas søster, og som fungerte som hennes hushjelp, åpnet døren. Tiggeren spurte ydmykt: Kan jeg få en av Doktorens avlagte bukser?" "Ja …" sa Stina, og stusset litt, "men Doktoren er en dame". Da ble den stakkars tiggeren helt paff, og rødmet nærmest fra topp til tå, for på den tiden var det å spørre om å få en dames bukser for en mann nærmest helt utenkelig.

Marta Tærum var glad i å reise, og hun var i sin tid som lege med på flere utenlandsturer i forbindelse med sitt yrke. I 1920 deltok hun på en studietur hvor hun besøkte England, Frankrike, Holland og Belgia. Hun var også flere ganger i Amerika, deriblant i 1926 som delegert til "International Council of Women's congress" i Washington som medlem av komiteen "Child's Welfare". For denne turen til statene sa Marta følgende til forfatterne av "Studentene fra 1901":

Jeg reiser på egen bekostning. Når dollarkursen blir altfor uhyggelig i forhold til mine stakkars oppsparte kroner, vender jeg hjem igjen, fattig på gods og gull, men forhåpentlig rik på arbeidslyst, arbeidskraft og gode og festlige minner.

• 

  Norske delegater til I. C. W. i Washington i 1925. Marta Tærum er nummer 5 fra venstre. Her ved Niagara Falls 1. mai. Her ses venstre del av bildet.

• 

  Norske delegater til I. C. W. i Washington i 1925. Her ses høyre del av bildet. Se også I. C. W. 1925

Marta som familiemenneske

(oppkalt etter en seter i Aurland).}} Marta Tærum giftet seg aldri, selv om hun hadde en frier. Jeg har blitt fortalt av min mor at hun takket nei fordi hun ville studere medisin, og dermed aldri bli noen "god gardkjerring".

Marta var opptatt av å samle familien, og syntes det var viktig at de forskjellige grenene i familien kjente til hverandre. Hun arrangerte derfor flere store familieselskap hjemme hos seg, og dette satte resten av familien stor pris på. 1918 kjøpte Marta ei hytte på Ustaoset, som ligger i nærheten av Geilo. Bergensbanen hadde da åpnet for relativt kort tid siden (i 1909), og Marta var en av de første som så muligheten til å kjøpe hytte der oppe, Det var for øvrig veldig uvanlig at en enslig kvinne kjøpte ei hytte langt inn på fjellet på den tiden. Da hun skulle kjøpe hytte kunne hun velge mellom to forskjellige hytter til omtrent samme pris, den ene en tømmerhytte, og den andre av vanlige planker. Til den sistnevnte hørte store deler av området der oppe. Marta kjøpte tømmerhytta, fordi den var en "skikkelig hytte".

Hytta ble flittig brukt, og Marta, Stina og Valborg tok med seg sine nieser og nevøer, og siden også niesenes og nevøenes barn på skitur i fjellet.

• 

  Familien samlet hos Marta på hennes 75 års dag i 1954. (Klikk på bildet for navn på personene.)

• 

  Ustaoset II ble kjøpt av Marta Tærum i 1918. Hytta fikk da navnet Fleningo og er oppkalt etter en seter som tilhører gården i Aurland der Marta er oppvokst. Hytta er fremdeles i slekta i 2020.

Avslutning

Marta Tærum var en interessant person, som det er verdt å huske. I arbeidet med denne oppgaven har jeg lært mye om henne, og også om slekta generelt. Jeg har også funnet ut mye om kvinners kamp for likestilling gjennom det siste århundret, og om Drammen Kvinnesaksforening.

Minner

På kontoret hadde Marta et skjermbrett. Dette har blitt oppbevart av slekt, og i 2020 er det lagret på småbruket Kalakerplassen i Geithus. Der er også en pokal som hun fikk i 1939 fra Drammen kvinnesaksforeningen og husmorskole.

• 

  Skjermbrettet til lege Marta Tærum

• 

  Pokal som Marta Tærum fikk på sin 60 års dag. Den har inngravering "FRA DRAMMENS KVINNESAKSFORENING OG HUSMORSKOLE 30.6.39".

International Council of Women's Congress 1925

Som nevnt tidligere var Marta delegate til denne kongressen i Washington D. C. i 1925. Det var mange norske delegater der. Det viser to bilder tatt under en utflukt til Niagara Falls 1. mai.

På bildet (her 2 bilder) ser vi fra venstre:
1. Fru Winsted (?), Drammen
2. Fru Kullmand (bak)
3. Fru Mich . . (?), Svolvær (?)
4. Fru Idsø (?), Stavanger
5. Dr Marta Tærum, Drammen (bak)
6. Frk Young, Oslo (bak)
7. Fru Bouge Petersen, Bergen
8. Fru Martens Sparre, Oslo
9. Fru Falsem (?), Gjerdrum (?) - (bak)
10. Fru Bacher, Fredrikstad
11. Fru Gjerdsjø, Haugesund (bak)
12. Tandlæge Emma Ek, Modum (?) (bak)
13. LADY ABERDEEN (Canada)
14. Dr Ingeborg Aas, Trondheim (bak)
15. Fru Betzy Kjelsberg, Oslo
16. Frk Michelet, Oslo (?) bak
17. Fru Marie Michelet, Oslo
18. Fru Paulsen, Oslo
19. Tandlæge frk Norby, Oslo
20. Frk Solveig Fossum, Oslo

Bildet viser 20 personer og 18 av dem var nok norske delegater. På bildet er nummer 13 fra Canada og nummer 16 er datter til nummer 17.

• 

  Venstre del av bildet fra Niagara Falls.

• 

  Høyre del av bildet fra Niagara Falls.
  NB. De to til venstre i bildet ses også i det andre bildet.

Kvinnesaksforeningen i 2020

I 2010 så hadde foreningen kun 3 medlemmer. Så ble det gjort grep og nå er de 60 medlemmer. En del av disse er andre generasjons innvandrere. Anne Margrethe Køber har vært leder i denne perioden. (Opplysningene kom fram i en telefonsamtale mellom Steinar Meen og Anne Køber 10.12.2020.) Leder i 2020 er Turid Lilleheie i følge Brønnøysundregistrene .

Litteratur og kilder

Skriftlige:

• «Det startet på Bragernes Torg for 100 år siden», 1996 Gunnhild Ramm Reistad.
• «Døde på sin 80-års dag», 04.07.1957 Drammens Tidende/Buskerud Blad.
• «Kvinnelige Studenter 1882-1932», 1932 div. forfattere.
• «Lege Marta Tærum død», 1.7.1959 Fremtiden
• «Studentene fra 1901», 1926 div. forfattere
• Marta Tærum i Historisk befolkningsregister.

Muntlige:

• Atle Wærsted, 1916, Drammen, Marta var hans tante.
• Eli Wærsted, 1917, Tønsberg, Marta var hennes tante.
• Kristian Wærsted, 1946, Holmenkollen, Marta var hans fars tante.
• Mari Wærsted Axelsen, 1949, Vikersund, Marta var hennes fars tante.
• Ragnar Tærum, 1930, Ås, Marta var hans tante.
• Sissel Lukris Wærsted, 1945, Tranby, Marta var hennes fars tante.
• Torgeir Tærum, 1929, Burud, Marta var hans tante.