Martin Sachnowitz

Martin Sachnowitz.

Foto: Jødisk Museum i Oslo (gjengitt med tillatelse av Rita Porat og Marion Gamain.

Martin Sachnowitz (født 10. oktober 1910 i Kristiania, død 14. mars 1943 i Auschwitz) var ekspeditør, gårdsarbeider, musiker (kontrabass og trombone), sjakk- og bridgespiller. Hans foreldre var jødiske Israel Leib Sachnowitz (1880–1942) og Sara, f. Lahn (1885–1938). Faren ble født i Krasjapolja i Russland, mens moren ble født i Klikol (nåværende Klykolai i Litauen). Israel Leib Sachnowitz drev fra 1911 Larvik Ekviperings- og Manufaktur Magasin i Torget 4 i Larvik. Forretningen endret navn til Dressmagasinet AS i 1925. Martin vokste opp som den eldste i en søskenflokk på åtte. Han hadde fem yngre brødre (Elias, Samuel, Herman og Frank) og tre yngre søstre (Rita, Marie og Frida).

Ifølge folketellingen 1920 bodde familien Sachnowitz – med foreldre og da fem barn – i Dr Holms vei 4 A/B på Nanset. Martin Sachnowitz’ barndomshjem ble Sveins gate 15.

Unge år

Sveins gate 15: Martin Sachnowitz' barndomshjem.

Foto: Morten Bakkeli (2010).

Under hopprennet i Onobakken ved Valhalla 26. februar 1922 vant Sachnowitz andrepremie i 2. klasse: en eske trøfler. Han gikk på handelsskole.

Musiker og krigen

Sachnowitz spilte trombone i Larvik guttemusikkorps.

I 1939 fikk musikerne i «Roxy Band» fra Sandefjord et «frierbrev» fra Larvik-bandet «Funny Fellows» (hvor blant annet Sachnowitz spilte) om de ville slå seg sammen og danne et nytt band. De ble mektig stolte over tilbudet, og det endte med at de slo seg sammen med larviksmusikerne. Det var Sachnowitz som hadde talt «Funny Fellows»’ sak. Det sammensluttede orkesteret kalte seg «Martins orkester» (etter lederen). Det endret siden navn til «Harmony Kings» og hadde sin debut på Roklubbens ball i Sandefjord andre juledag 1939.

«Harmony Kings» – der broren Herman spilte trompet og søsteren Marie var refrengsangerinne – spilte 28. juni 1940 i Bøkeskogen for en stor mengde med mennesker. Signaturen N i Østlands-Posten skrev dette i avisens utgave av 28. juni 1940: «Det var et interessant bekjentskap. Hun er i besiddelse av en meget vakker stemme som lett smelter sammen med musikken. Hun fikk veldig applaus for sine prestasjoner.» Østlands-Postens medarbeider avsluttet med at frk. Sachnowitz måtte drive det vidt i denne sjangeren. Nazistene ville det dessverre annerledes. Under den samme konserten reiste en del tyske soldater på første benk seg og snudde ryggen demonstrativt til, da Marie trådte fram ved mikrofonen.

Martin Sachnowitz tok episoden i Bøkeskogen med en jazzmusikers galgenhumor. Han hvisket til Herman i trompetrekka: «Ta det med ro, de skyter saksofonistene først...»

Medmusikeren Knut Hansen fra Sandefjord mintes denne tiden i en artikkel i Vestfold Fremtids utgave av 1. mars 1980: «Etter hvert ble forholdene for de musikalske Sachnowitz-søsknene aldeles umulige. Tyskerne forlangte at de ikke ville se et Sachnowitz-ansikt i bandet vårt eller på noen offentlig opptreden. Familien var jo jøder, og en av dem satt stadig i fengsel for at de andre ikke skulle flykte fra landet. Men Martin Sachnowitz spilte med oss illegalt. For sikkerhets skyld satte han seg helt bakerst i bandet når vi spilte, klar til å stikke av om det skulle dukke opp spioner blant publikum. Jødene hadde jo portforbud om kvelden. Martin tok drosje om kvelden når han skulle til Sandefjord på spillejobb, og det hendte rett som det var at han overnattet hos Rolf Hansen Stub.»

Sachnowitz ble like før jul 1940 arrestert i Larvik av Sipo, angivelig fordi han hadde opptrådt utfordrende mot tyske soldater på en kafé i byen. Berit Nøkleby skrev i boka Gestapo · Tysk politi i Norge 1940–45 (2003) at Sachnowitz ikke finnes i fangelisten for dette, og at han antagelig slapp raskt ut.

Sachnowitz måtte overlate sin plass som musiker i «Harmony Kings» til Eilert Rustad i 1941, fordi han flere ganger hadde gått inn og ut av fengsel. I løpet av et snaut år satt Sachnowitz 153 døgn i Larvik fengsel, hvor han ble han snauklippet på den ene siden av hodet og tvunget til å marsjere fram og tilbake foran fengselet med et uladd gevær over skulderen.

Sachnowitz ble – sammen med de mannlige familiemedlemmene – arrestert på gården Gjein i Stokke under jødeforfølgelsene 26. oktober 1942. Han satt på Berg interneringsleir inntil han ble sendt til Tyskland på fangeskipet DS «Donau» 26. november samme år. Sachnowitz døde i gasskammeret i konsentrasjonsleiren Auschwitz 19. mars 1943.

Sjakk

Martin Sachnowitz var trolig den sterkeste sjakkspilleren i Sachnowitz-familien, der faren Israel åpenbart hadde lært alle barna å spille. Martin Sachnowitz var medlem av Larvik sjakklubb. I sesongen 1932–1933 vant han førstepremien i 3. klasse i klasseturneringen, som ble avsluttet i 1933. De to redaktørene for sjakkspalten i avisa Nybrott gjenga i utgaven av 22. oktober 1932 tre partier fra turneringen i Larvik. Ett av dem ble spilt i 3. klasse av de to ungdommene Martin Sachnowitz (hvit) og Gerdt Berndtsen (sort). «Et livlig parti, hvor iveren tilslutt tar overhånd», skrev Rolf Hobæk. Uken etter, i utgaven av 29. oktober, ble Sachnowitz i sjakkspalten beskrevet som en «hårdtspillende» angriper. I sesongen 1933–1934 fikk han andrepremien i 2. klasse i høstturneringen og en delt førstepremie i 2. klasse i klubbmesterskapet.

Sachnowitz vant førstepremien i sjakkturneringen til Musikernes idrettsklubb i 1936.

Bridge

Sachnowitz og Ambjørn Næss ble larviksmestere i bridge for 1941. Sachnowitz deltok på Larvik Bridgeklubbs lag, som vant NM samme år. Lagkamerater var Bjarne Arvesen, Philip Hansen og Næss. Tarjei Eck Hansen skrev i boka Norske Ess (1996) at det var Sachnowitz som utmerket seg på dette laget. Hansen skrev videre at han var initiativrik og ofte gikk utenfor «den grå landevei».

Verv

Martin og Elias Sachnowitz ble på generalforsamlingen til Larvik Roklubb, som ble holdt på Pensjon Farris 3. september 1934, valgt til medlemmer av styret.

På årsmøtet til Larvik Bridgeklubb, som ble holdt i klubbens lokale på Heimen 20. september 1937, ble Martin Sachnowitz valgt til styrets formann.

Kilder

• Våre falne · Fjerde bok. Den norske stat (1950).
• Engeset, Bjarte (2019). Larvik sjakklubb gjennom 100 år. Larvik sjakklubb.
• Hansen, Tarjei Eck (1996). Norske Ess. Odds Interbok.
• Henriksen, Willy (25. februar 1980): Glade dager i «Roxy Band» og frierbrev fra musikerforbilder i Larvik. Vestfold Fremtid
• Gundersen, Egil (1992). Fritz Austin – En mester i "Light music". Eget forlag.
• Stendahl, Bjørn og Bergh, Johs. (1991). Sigarett stomp · Jazz i Norge 1920–1940. Norsk Jazzarkiv.
• Martin Sachnowitz i Historisk befolkningsregister.