Melandstorpet (Kongsvinger gnr. 6/15)
| Melandstorpet | |
|---|---|
| |
| Kart som viser beliggenheten til Melandstorpet og naboplassene Knauserud, og Bratberget. Alternativt kart, se Bendikstorpet og/eller Willumstorpet. Kartverkets historiske arkiv (1781) | |
| Alt. navn: | Mellandstorpet, Møylandstorpet |
| Utskilt: | 1948 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | 15 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Melandstorpet var opprinnelig en husmannsplass under Skansgården i tidligere Vinger kommune. Navnet har trolig finsk opphav.
Plassnavnet var Møylandstorpet fra 1760 og fram til 1875. Den første kjente brukeren her er Ole Olsson Møyland født 1760 og gift med Marte Tomasdatter. Ekteparet var barnløse og brukere av plassen i ti år. Marte døde i 1770 – 41 år gammel.
Fra 1770 og i om lag tjue år var Ole Brynildsson fra Aronstorpet og Anne Pedersdatter Kirnuinen (1744 – 1811) fra Aronstorpet søndre på Møylandstorpet. De fikk barna Ole i 1771, Peder i 1775, Kari 1778, Nils i 1780 og Abraham i 1784. Alle med unntak av Ole var født på her på torpet.
Husmann på Møylandstorpet i 1821 var Amund Olsen Valkoinen. Han var født på Jonsrud under Fagernes, Austmarka i 1771 og gift med Kjersti Gulbrandsdatter født 1758 på Såler under Åserud. Ekteparet fikk to barn, Ole (1799 – 1800) og Marte født 1801. Ole ble født på Jonsrud og Marte på Møylandstorpet.
I 1821 ble Amund oppsagt av Jacob Nielsen på Skansgården fordi han skyldte landherren vel 45 spesidaler. Han gikk med på å flytte innen 2. mai samme år samt å betale sin gjeld med fradrag av 15 daler som erstatning for forbedringer han hadde foretatt på hus og jordvei på Møylandstorpet. Fram til han flyttet, skulle Amund Olsen utføre arbeidet sitt på Skansgården som tidligere med hest, mann og kvinnfolk. Det går fram av forliket at Amund Olsen samtidig også brukte den gamle naboplassen Knauserud. Amund døde i 1851 på Østby under Fagernes hvor datteren Marte bodde sammen med ektefellen Peder Isaksen.
De som kom til Møylandstorpet etter Amund Olsen var Anders Olsen (1778 – 1850) fra Brøderud i Brandval som var gift med sambygdingen Mari Johansdatter Soikkainen født 1773 på Femoen. De hadde barna Anna født i 1805, Ole i 1807, Johanne i 1810 og Olia i 1813 som alle var født på Brøderud. Her på Møylandstorpet fikk de datteren Berte i 1817.
Datteren Olia Andersdatter (1811 – 1871) og svigersønnen Ole Pedersen født 1814 fra Masterud øvre hadde plassen etter foreldrene. Bortsett fra Ole født i 1846 og som døde i spedbarnsalder, bor alle de andre seks på Melandstorpet ved tellingen i 1865: Anders 23 år, Anne 21 år, Olia 16 år, Johanne 13 år, Berthea 11 år og Inger 7 år. Amund Olsen, husmann med jord, har dette året 3 kyr, 7 sauer og 2 geiter, og hadde sådd 1¼ tønne korn og satt 3 tønner poteter.
Ved folketellingen i 1875 blir Mellandstorpet brukt som navn på plassen, og husdyrholdet her var nå redusert til 1 ku og 4 sauer og korn redusert med ½ tønne, mens mengden med settepoteter var uforandret.
Etter Ole Pedersen kom to sør-odølinger, Knud Knudsen (1829 – 1905) fra Børstad i og Petra Olsdatter (1841 – 1908) fra Dysterud, til Mellandstorpet. Ekteparet fikk i årene fire barn: Karl i 1863, Berthe i 1869, Kasper i 1877 og Arnt i 1885. Den yngste av dem druknet 19 år gammel under tømmerfløtingen i 1904.
Karl Knudsen d. 1940 som var eldst, giftet seg med Bina Olsdatter (1883 – 1966) fra Lovika under Fagernes, og overtok etter foreldrene og var husmann her ved folketellingen i 1910. Ekteparet hadde da døtrene Anna Sofie født i 1908 og tre måneder gamle Petra. Sammen med familien losjerer tre jord- og skogbruksarbeidere fra Sør-Odal.
Ved tellingen i 1920 forpakter Karl plassen, men er fortsatt husmann og transporterer også tømmer med egen hest. I tillegg til de to døtrene har Bina og Karl nå sønnen Kristoffer født i 1912. I 1925 fikk de sønnen Knut Sverre Knutsen som overtok etter foreldrene og kjøpte Mellandstorpet i 1948. Matrikkelutkastet av 1950:
| 15 | Mellandstorpet | 1 mark 15 øre | Knut Knutsen |
Kartverkets navn på plassen er Melandstorpet.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 148. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsokumentet "Mellandstorpet under Skansgården" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Ole Pedersen, Moilandstorpet i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Pedersen, Pladsen Mellandstorpet i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Knud Knuds., Mellandstorpet i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Knut Knutsen Mellandstorpet, Mellandstorpet i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Karl Knudsen, Meilandstorpet i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Karl Knutsen Mellandstorpet, Mellandstorpet i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.1, 1923, side 339.
- Kartverket: Norgeskart