Morten Lauritzen (d. 1665)

Morten Lauritzen, også kalt Lauritsen, Lauritssøn og Laurissen (fødselsår usikkert, rundt 1600 i Christiania, død 1665 samme sted) med kallenavn Ugle eller Ugla ettersom han hadde en ugle i våpenskjoldet, var embetsmann og godseier. Han la grunnlaget for Nordmarksgodset.

Bakgrunn

Fødselsåret hans er usikkert, og kildene oppgitt ulike årstall. Men Justisdepartementets oversikt For rett og rettferdighet i 400 år oppgir at han var født i Christiania i 1600. Han skal ha vært sønn av kjøpmann og borger av Christiania Laurits Mortensen.

Han ble gift med Anne Pedersdatter, enke etter lagmann Jacob Hansen (d. 1631).

Embetsmann

Han var sorenskriver i Aker sorenskriverembete i årene 1626 til 1647, da han ble slottsfogd i Akershus len og fogd i Aker fogderi. I 1652 ble han rådmann i Christiania. Han fortsatte da som sorenskiver i Vestre Bærum, utskilt fra Aker fram til sin død og Vestre Bærum sorenskriverembete ble da igjen en del av Aker.

Nordmarksgodset

Kong Christian IV førte en lite heldig økonomisk politikk og deltok i flere kostbare kriger, både Kalmarkrigen (1611-1613), den lite vellykkede deltakelsen i Tredveårskrigen, Hannibalsfeiden (1643-1645) som ble avsluttet med den kostbare freden i Brömsebro. For å finansiere disse dyre krigene måtte kongen ta opp store lån fra rikmenn også i Norge, med pant i det store krongodset som hadde kommet på kongens hender etter reformasjonen i 1537.

Da disse lånene ikke ble tilbakebetalt av Christian IVs sønn og etterfølger Frederik III, ble de pantsatte eiendommene skjøtet over til panthaverne, heriblant Morten Lauritzen. Blant de eiendommene han slik sikret seg var områdene langs Lysakerelva og store deler av Lysakervassdraget, Bogstad med utskipningshavnen på Vækerø, gårdene i Sørkedalen og skogeiendommene oppover mot Heggelivannene.

Detter var i utgangspunktet ikke så attraktive jordbruksområder siden jord var ganske næringsfattig, men Lauritzen så mulighetene i de store skogområdene og fløtemulighetene i Lysakervassdraget, samt tilgangen på billig arbeidskraft med leilendinger og husmenn med arbeidsplikt. Dette gjorde at verdien av godset steg betydelig i de kommende årene og ga grunnlag for sagbruk og trelasthandel, næringer som utviklet seg raskt på 1600-tallet.

Etter Lauritzens død ble godset overtatt og videreført av svingersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693).

Kilder

• Muri, Beate: Dynastiet som arva halve kongeriket, Dagsavisen, 17. august 2015
• For rett og rettferdighet i 400 år, side 201. Utg. Justisdepartementet i samarbeid med Fabritius. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Olafsen, Arnet: Våre sorenskrivere: sorenskriverinstitusjonen og sorenskrivere i Norge. Et bidrag til den norske dommerstands historie. B. I: 1591–1814. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Bull, Edvard: Akers historie, ss. 173-174, . Utg. Olaf Norli. Kristiania. 1918. Digital versjon på Nettbiblioteket.