Nikebataljonen
Nikebataljonen var en avdeling i Luftforsvaret med ansvar for å beskytte Østlandet, og spesielt hovedstadsområdet, mot flyangrep. Navnet kommer fra rakettypen Nike, som var utplassert på fire batterier.
Avdelinga ble oppretta i 1960, og hadde opprinnelig raketter av type Nike Ajax. Fra 1969 hadde den Nike Hercules, som var totrinnsraketter. Disse var utplassert på Asker batteri, Nes batteri, Trøgstad batteri og Våler batteri. Stab og hovedkvarter var plassert på Linderud leir i Oslo. Systemet hadde en rekkevidde til å dekke et område fra Rjukan til Karlstad (vest-øst) og fra Skagerrak og Uddevalla til nord for Lillehammer (sør-nord).
Grunnet mangel på egnede øvelseområder ble skarpskyting foretatt på Sardinia og i New Mexico. Med bakgrunn i den våpenteknologiske utviklingen, viste systemet seg foreldet fra slutten av 1980-tallet og USA og Vest-Tyskland erstattet sine Nike-raketter med den mer moderne MIM-104 Patriot. Norge valgte å ikke kjøpe inn nye missiler og systemet ble avviklet fra slutten av tiåret. I 1991 ble Nikebataljonen formelt nedlagt. Restlageret, mer enn 40 raketter, ble gitt vederlagsfritt til rakettbasen på Andøya.
I ettertid har enkelte av bataljonens områder blitt benyttet til øvingsområder for Heimevernet, men er nå avhendet. Installasjoner knyttet til Asker batteri er fredet av Riksantikvaren.
Nike-bataljonen ble et kontroversielt tema i forsvarsdebatten på 1960-tallet. Kritikerne hevdet at etableringen var i strid med norsk base- og atomvåpenpolitikk, som ble utformet fra 1957 og inn på 60-tallet i forbindelse med integreringen i NATO-systemet. Nike-batteriene ble utbygget for å kunne lagre atomladninger, og Nike Hercules var konstruert for å kunne benytte slike ladninger.[1]
Referanser
- ↑ Skogrand, K. 2004, s. 193.
Litteratur
- Nikebataljonen på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Skogrand, Kjetil: Norsk forsvarshistorie bd. 4. Alliert i krig og fred. 1940-1970. Eide forlag. Bergen 2004.