Jacob Neumann

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Neumann, Jacob»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Neumann.
Foto: Hentet fra Halvard Torgersen (1917): "Asker".

Jacob Neumann (født 13. juli 1772 på Strømsø i nåværende Drammen kommune, død 25. januar 1848) var teolog. Etter å ha virket som prest i Asker i en årrekke, var han biskop i Bergen de siste 26 årene av sitt liv. Han var også stortingsrepresentant ved to anledninger.

Familie

Jacob Neumann var sønn av kjøpmann, senere tolloffisiant Hans Neumann (1745-1789) og Annechen Johanne Blom (1754-1773), og ble gift i 1800 i København med Justine Marie Agnete Bruun (1780-1838).

Moren døde da han var ett år gammel, og han vokste derfor opp hos sin mormor i Holmsbu. Hun var blitt enke og var gift for andre gang med en bror av sogneprest Johan Christopher Vogelius. Vogelius ble som en onkel for Jacob Neumann. Da mormoren ble enke for andre gang giftet hun seg med den velstående Christianiaborgeren Frederik Wilhelm Krog. Det var i dette hjemmet Neumann fikk den dannelse og eleganse som skulle prege ham gjennom resten av livet.

Liv og virke

Jacob Neumann var elev ved cand.theol. Christian Kølles instituttSnarøya ved Christiania 1781-1785 og ved Helsingør skole 1785-1787. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen i 1796. Ved siden av studerte han engelsk og italiensk, og var dessuten huslærer. I 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling.

Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i Asker i 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted. Utnevnelsen fant sted under noe spesielle omstendigheter. I 1804 reiste Neumann til København, der han blant annet snakket med sin nære venn Frederik Julius Kaas som nylig hadde blitt president i Danske kanselli. Neumann ønsket et mer innbringende embete enn det han hadde, og ble oppfordret til å søke på sognekallet i Asker. Han undret seg over dette, for Søren Hansen Lemmich satt i embetet. Han fikk da vite at dersom Lemmich fikk en oppfordring til å søke et kall et annet sted, ville det ordne deg. Lemmich fikk den oppfordringen, og søkte på sogneprestemebetet i Fron prestegjeld, noe som. Han fikk det den 12. juli 1805, og dermed kunne Neumann forfremmes til sogneprest i Asker.

Fra 1819 var han ved siden av sogneprestembetet prost i Drammen prosti. I 1822 etterfulgte han Claus Pavels som biskop i Bergen, et embete han hadde til sin død.

Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting i 1814 og første suppleant for Bergen i 1824.

Som teolog regnes Neumann gjerne blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge, sammen med Nicolai Wergeland. Han sto i sterk opposisjon til nye strømninger i kirkelivet og forble hele livet motstander av vekkelser og nyortodoksi. Han var motstander av dissenterloven og stemte også mot opphevelsen av konventikkelplakaten.

Jacob Neumann la vekt på folkeopplysningsarbeid, blant annet gjennom Det nyttige Selskab i Bergen. Han sto sentralt i opprettelsen av Bergens Sparebank i 1823, der han var en av direktørene fra starten av. Han var også blant stifterne av Bergens Museum i 1825, og han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824), og i direksjonen for Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift i hele dets virketid 1831-1848. Han tok også initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl i 1840, og var medutgiver av tidsskriftet Urda.

Ettermæle

Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved Mariakirken i Bergen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en usignert nekrolog i avisen Den Norske Rigstidende 2. februar 1848, ble Jacob Neumann beskrevet slik (utdrag):

Biskop Neumann var en dygtig videnskabsmand. Han har skrevet foruden prædikener flere afhandlinger av agronomisk, antiqvarisk, pædagogisk og theologisk indhold, hvoriblandt hans "Haandbok for Omgangskolelærere". Han efterlader seg et minde som en ualmindelig nidkjær og dygtig embedsmand, især har skolevæsenet ham meget at takke for.

Jacob Neumann er gravlagt på kirkegården ved Mariakirken i Bergen sammen med sin kone. Titlene Biskop og Dr. er benyttet på gravminnet, som er liggende av metall.

Kilder