Nordre Berger (Skedsmo)
| Nordre Berger | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1588 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 58 |
| Bnr: | 1, 2, 5 |
| Type: | Matrikkelgard |
Nordre Berger (gårdsnummer 58) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Navnet er en flertallsform av norrønt berg, n. med betydningen høyde eller høyde med nakent berg.
Fra gårdshistorien
Skattematrikkelen 1647 opplyser at Berger var ødegård (s. 104), dvs. at gården har vært ryddet før Svartedauden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.
Ifølge matrikkelen 1666 hadde Berger skog til eget bruk og noe land som kunne ryddes.
Sørkenesbekken dannet gårdens østgrense.
Fra slutten av 1600-tallet foregikk et bruks- og eierskifte både av innmark og skog på bnr. 1 og bnr. 3. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 689-698.
Matrikkelforarbeidet 1723 opplyser at gården var delt i Søndre og Nordre Berger, men dette skjedde på 1600-tallet ved at Søndre Berger ble oppført som ødegård i 1664 og 1666.
Ifølge folketellingen 1801 var brukene selveiergods.
I 1793 er brukeren på bnr. 3 oppført som selveier. Gården hadde to hester og seks naut og sådde 10 tønner i 1802. Det var store deler sandholdig jord på Nordre Berger som ble solgt til Akershus fylke som sandtak. Det fikk navnet Akershus fylkes sandtak.
Arealet til bnr. 1 var i 1940 130 mål innmark, 200 mål produktiv skog og annen utmark 20 mål. Besetningen var to hester, 15 storfe, fem småfe, 46 griser og 300 fjærfe.
Noen marknavn på bnr. 1: Finnstulykkja, Humlegarden, Kjonbakken og Stuelykkja.
Bnr. 2
Skillebekk ble utskilt fra Nordre Berger som bnr. 2 i 1855, og i folketellingen er brukeren oppført som selveier. Utsæden var ½ tønne bygg, ei tønne blandkorn og ei tønne poteter.
Bnr. 5
Snekkerstua ble solgt fra Nordre Berger i 1834, og den fikk bnr. 5 i 1886-matrikkelen. Arealet var da 30 mål innmark og 60 mål skog. Deler av bruket ble solgt til Akershus fylke som benyttet området til sandtak.
Småbruket Moen ble utskilt fra Nordre Berger og er oppført i matrikkelen 1886.
Husmannsplasser
- Bergereie er oppført som husmannsplass med jord i folketellinga 1865. På en plass med samme navn bodde en forpakter og en husmann med jord.
- Finnstua er oppført som husmannsplass uten jord i folketellinga 1801. Her bodde skolemester Petter Olsen med sin familie på fem og husmannskona Anne Pedersdatter (1774-1859).
Se også
Kilder og litteratur
- Folketellingene 1801 og 1865.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Matrikkelforarbeidet 1723.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Skattematrikkelen 1647 Digital versjon på Nettbiblioteket.