Riksrådet

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Norges riksråd»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Riksrådet var adelens og geistlighetens riksorganer i Norge, Sverige og Danmark fra gjennom middelalderen og inn i tidlig moderne tid.

Norges riksråd

Norges riksråd hadde sitt opphav i kongsrådet som ble opprettet på 1200-tallet. Dette var en større forsamling som gav råd til kongen. På 1300-tallet ble det omorganisert til et riksråd etter samme mønster som Danmarks riksråd. De fungerte da som en regjering som uttalte seg om lovendringer, tilsettinger av embetsmenn og annet. Ved tronskifte styrte de landet og sørget for at en ny konge ble valgt, og dersom kongen var mindreårig utnevnte de en formynderregjering, fortrinnsvis hentet blant egne medlemmer. De utformet også kongens håndfestning, som kunne legge sterke føringer for hans styre.

Det norske riksrådet ble oppløst i 1536, da det ble utelatt i Christian IIIs håndfestning. Fra da av fungerte det danske riksrådet som råd for Danmark-Norge, inntil dette ble oppløst i 1660 ved innføringen av enevelde.

Danmarks riksråd

Danmarks riksråd ble opprettet på 1200-tallet som en forsamling av stormenn. Frem til reformasjonen var det 30 medlemmer, og deretter var det 23 ettersom geistligheten ikke lenger hadde noen selvskrevet plass.

Maktforholdet mellom konge og riksråd endret seg gjennom tiden. Rådet hadde i de fleste tilfeller innflytelse på lovendringer og ansettelser og avskjedigelser av embetsmenn, men kongen kunne i noen tilfeller overstyre rådet. Riksrådet hadde også ansvar for å styre riket under et tronskifte, og for å sørge for at ny konge ble valgt. Var monarken mindreårig utnevnte riksrådet en formynderregjering, og da fortrinnsvis blant sine egne medlemmer. I lovsaker fungerte det som et overhus, mens stendermøtene fra 1400-tallet fungerte som underhus.

Riksrådet kunne legge føringer på kongens styre gjennom håndfestningen som måtte undertegnes ved hans tiltredelse. Hadde man et sterkt riksråd og en svak konge kunne håndfestningen bli svært streng. Man har også eksempler på konger som i lange perioder overså rådet, som Christian IV som førte krig mot rådets vilje. Først da han hadde ført landet ut i krise under tredveårskrigen ble han tvunget til å innrette seg etter rådet.

Det danske riksrådet ble oppløst i 1660, da Frederik III innførte enevelde.