Norsk Folkehjelp
Norsk Folkehjelp ble grunnlagt av Landsorganisasjonen i LO i 1939, som arbeiderbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Den har i dag omkring 14 000 medlemmer og nær 2200 ansatte fordelt på 33 land. Kjerneområdene i organisasjonens arbeid er rettferdig fordeling av makt og ressurser og vern om liv og helse. Omsatt til praksis fører dette til at Norsk Folkehjelp arbeider med blant annet ulykkesforebygging, førstehjelpsopplæring, redningstjeneste, anti-rasisme og inkludering, flyktning- og asylmottak, minerydding, demokratisering, urfolks rettigheter og likestilling.
Bakgrunnen for opprettelsen av Norsk Folkehjelp var arbeidet som var utført i Spania gjennom Spaniakomiteen samt arbeidet i Norge gjennom Arbeidersaniteten. Etter at den spanske borgerkrigen var over i 1939 tok Karl Evang på vegne av Spaniakomiteen et initiativ overfor LO for å få etablert en organisasjon som kunne drive helsearbeid i Norge, og som kunne trå til i andre land ved behov. LO ble med på dette, og allerede høsten 1939 ble Norsk Folkehjelp oppretta. Det var planlagt at stiftelsesmøtet skulle finne sted i februar 1940, men da Finland ble angrepet i november 1939 ble det framskynda til 7. desember 1939. I løpet av vinteren samla Norsk Folkehjelp inn hele 1,7 million kroner til Finlandshjelpen.
Under andre verdenskrig drev Norsk Folkehjelp med helsearbeid over hele landet. Fra Arbeidersaniteten ble 14 000 førstehjelpere stilt til rådighet. I september 1941 ble Norsk Folkehjelps eiendom beslaglagt av tyskerne, og ledelsen måtte gå i eksil. De fortsatte arbeidet fra Sverige, og nettverket i Norge var aktivt gjennom hele krigen. Etter krigens slutt i 1945 var Norsk Folkehjelp aktivt med på gjenoppbygginga, spesielt innen helsevesenet. De sørga blant annet for velferdstiltak som ferier for slitne husmødre og barn samt oppretting av helsestasjoner og bedriftshelsetjenester. Internasjonalt var Norsk Folkehjelp aktiv gjennom Europahjelpen.
Utover i 1950-åra var husmorferier og feriekolonier et stort satsningsområde. Norsk Folkehjelp gikk også inn i Europahjelpens etterfølger Det norske flyktningeråd, nå Flyktninghjelpen. Organisasjonen begynte også å engasjere seg i arbeid for funksjonshemmede utover i 1960-åra, og økte kapasiteten i saniteten kraftig i 1970-åra. De tok da på seg et stort ansvar i påskefjellet. Sidne 1972 har Norsk Folkehjelps sanitet hatt ansvaret for helseberedskapen ved Norway Cup.
I 1983 hadde Norsk Folkehjelp TV-innsamlingen «Aksjon menneskeverd», der midlene særlig gikk til arbeid i Afrika og Latin-Amerika. Under matvarekrisa i Polen i 1980-åra samla organisasjonen inn 1200 tonn mat som ble sendt til de kriseramma.
I 1990-åra ble minerydding et viktig arbeidsområde, og Norsk Folkehjelp begynte også å engasjere seg sterkere i miljøsaken. I Norge ble det etablert frivillighetssentraler over hele landet, og det ble satt i gang mye arbeid for eldre.