Odd Klingenberg (1871–1944)
Odd Sverressøn Klingenberg (født 8. juni 1871 i Trondhjem, død 3. november 1944 samme sted) var høyesterettsadvokat og politiker (H).
Han ble innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger ved stortingsvalget 1906, gjenvalgt ved stortingsvalget 1909. I årene 1911 til 1916 var han ordfører i Trondhjem.
Ved stortingsvalget 1918 og ved stortingsvalget 1924 ble han igjen valgt inn på Stortinget.
Han var sosialminister i årene 1920–1921 i Otto B. Halvorsens første regjering og 1923–1924 i Otto B. Halvorsens andre regjering og Abraham Berges regjering. Klingenberg var dessuten fylkesmann i Sør-Trøndelag 1921–1940.
Klingenberg markerte seg som en progressiv sosialpolitiker, og gikk i bresjen for 8-timers arbeidsdag, sosial boligbygging, utbyttedeling, valgreform og et moderne trygdesystem basert på skatt. Klingenberg fikk også flertall på Stortinget for sitt forslag om folkepensjon i 1923, men innføringen av denne ble utsatt til 1936 på grunn av den store depresjonen.
Klingenberg ble i 1921 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han ble også tildelt Kroningsmedaljen og mottok storkors av Nordstjerneordenen og var ridder av den portugisiske Kristusordenen.
Ekstrne lenker
- Odd Klingenberg i Historisk befolkningsregister
- Odd Klingenberg i folketelling 1925 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet