Stortingsvalget 1909
Stortingsvalget 1909 ble avholdt i Norge i 1909 som indirekte valg til det 59., 60., og 61. ordentlige Storting. Det var det første stortingsvalget der kvinner hadde stemmerett.
Valgordning
Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. Denne medførte at det ble avholdt en ny valgomgang i de kretser hvor ingen kandidat hadde fått et flertall av stemmene.
Stemmerett
Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år. Kvinner hadde stemmerett for første gang, begrenset til de som var:
- norske borgere
- har fylt 25 år
- har vært bosatt i landet i fem år og oppholder seg der
- har betalt skatt av en inntekt på minst 400 kr i kjøpsteder og 300 kr på landet, eller lever i helt eller delvis formuesfelleskap med ektefelle som har betalt skatt.
Dette medførte at det var 480 432 stemmeberettigede menn ved valget, og 279 845 stemmeberettigede kvinner. Valgdeltakelsen var på 64,5 %, omtrent som i 1906.
Gjennomføring
Første valgomgang ble gjennomført i perioden 2. oktober til 25. oktober 1909. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg i perioden 18. oktober 1909 til 11. november 1909. Kandidaten som oppnådde flest stemmer ble da valgt.
48 representanter ble oppnevnt ved første valgomgang: 30 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. I de øvrige 75 kretsene ble det holdt omvalg. Valgene i Ytre Fosen, Oddernes, Søndre Nordmøre og Namdalen ble forkastet. Nytt valg ble avholdt i perioden 20. februar til 23. februar 1910. Valget i Østfinmarken ble forkastet med nytt valg 10. april 1910. To av valgene til varamann ble forkastet. Det seneste nyvalget ble holdt 26. mai 1910 i Ryfylke. Det 59. ordentlige storting ble konstituert 11. januar 1910.
Politikk
Valgets store vinner var Høire, som gjennom sitt samarbeid med Frisinnede Venstre fikk en økning på 29 representanter og fikk 64 seter i Stortinget. Økningen skjedde i det store og hele på bekostning av Venstre.
Gunnar Knudsens første regjering som var den sittende regjeringen, var en ren Venstreregjering og fortsatte i kort tid etter valget, inntil den i januar 1910 ble avløst av Wollert Konows regjering som utgikk fra Høire og Frisinnede Venstre.
Resultat
| Parti | Prosent av stemmene (%) | Endring i forhold til 1906 | Mandat | Endring i forhold til 1906 |
|---|---|---|---|---|
| Høire og Frisinnede Venstre | 41,4 | +8,7 | 64 | +29 |
| Arbeiderpartiet | 21,5 | +5,6 | 11 | 0 |
| Venstre | 30,7 | -14,7 | 46 | -27 |
| Arbeiderdemokratene | 3,6 | -1,2 | 2 | -2 |
| Andre | 2,8 | +1,6 | 0 | 0 |
| Total | 100 | 0 | 123 | 0 |
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt etter en vurdering av deres standpunkter.[3][4]
Referanser
- ↑ Stortingsvalg. Valgte representanter, etter parti. 1906-2001. Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste. Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Arnet Olafsen, Vilhelm Haffner (1910) Norges Offisielle Statistikk. V. 128, s. 184 – Statistisk sentralbyrå, Kristiania.
- ↑ Anonym (1915) Stortinget og statsraadet, s. 688 – Steen'ske bogtrykkeri, Kristiania.
| Forgjenger: Stortingsvalget 1906 |
Stortingsvalg (1909–)
|
Etterfølger: Stortingsvalget 1912 |