Oksenøya (Bærum)

Oksenøya er ei halvøy i Bærum, nordvest på Fornebulandet mellom Holtekilen og Storøykilen.

Eiendommen Oxenøen bruk var tidligere krongods. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av Store Oksen gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er grosserer Julius Herman Jakhelln (1832–1919) oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler.

Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av A. F. Klaveness. Gartneriet var tegnet av Magnus Poulsson og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen Solbakken ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner Hans Gude.

Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og Holtekilen i bakgrunnen.

Foto: Arnstein Kirste/Bærum bibliotek (1945).

Utdypende artikkel: Fornebu fangeleir

Under andre verdenskrig opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under Grini fangeleir, underlagt Luftwaffe. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall.

Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av Fornebu sivile flyplass. I 1997 ble grunnsteinen til Norske Skogs hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris.

I dag er det anlagt fuglereservat i Storøykilen mellom Oksenøya og Storøya, hvor det er registrert 257 fuglearter, samt rundt 700 planter. Her går også Bærum kommunes kyststi. Ytterst i kilen er det en sjøflyhavn.

Litteratur

• Vollestad, Per: Livet på Grini, Kagge forlag 2020, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3, s. 230
• August Lange, Johan Schreiner (red): Griniboken, bind II, side 573–585, utg. Gyldendal. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket.