Olav Johan Brænden
Olav Johan Brænden (født 1. juli 1919 i Norderhov, død 14. juli 1989 i Genève, Sveits) var farmasøyt og forsker, leder av FNs narkotika-laboratorium i Genève i nesten 25 år. Han sto også bak forkjølelseproduktet Brændens nesedråper.
Familie
Olav Johan Brænden var sønn av gårdbruker Johan Brænden (1869–1952) og Anne, født Juvkam (1873–1953), og ble gift i 1956 med ambassadesekretær Karin-Lise Elstrand (1918–2012).
Liv og virke
Olav Johan Brænden vokste opp på Norderhov. Han tok examen artium i 1938 og begynte deretter på farmasi-studiet ved Universitetet i Oslo. Han tok apotekereksamen i 1942 og arbeidet fra 1943 på apoteket Bien i Hønefoss. I 1944 ble Brænden arrestert av tyskerne for medvirkning i illegalt arbeid og ble satt på Grini. Han ble dømt til døden, men henrettelsen ble utsatt, og han ble sittende på Grini til 13. mars 1945. Da ble han overført til den uferdige Mysen konsentrasjonsleir, hvor han og 350–400 andre fanger skulle arbeid med å få leiren ferdig.
I 1947 reiste Brænden til USA hvor han studerte ved University of Minnesota i Minneapolis. Der tok han Ph.D.-graden i 1950. Etter hjemkomsten til Norge ble han ansatt hos Weiders Farmasøytiske A/S, hvor han ble interessert i forskning om narkotiske stoffer. Allerede i 1951 reiste han tilbake til USA hvor han arbeidet med narkotikaspørsmål ved National Institute of Health i Bethesda fram til 1953. Deretter var han ved FNs hovedkvarter i New York i to år som Social Affairs Officer.
I 1955 ble Brænden bedt om å lede oppbyggingen av FNs den gang nye sentrallaboratorium for narkotikaundersøkelser og -kontroll i Genève i Sveits. Han tok på seg oppgaven etter først å ha hatt et studieopphold ved Université de Sorbonne i Paris og ved Institut de la Médecine Tropicale i Bondy. Brænden forble direktør for FNs laboratorium helt til han gikk av med pensjon i 1979, 60 år gammel (etter FNs regler den gang). I denne tiden var han også leder for FNs forskningsprogram om narkotika. Under Brændens ledelse ble laboratoriet i Genève et moderne senter som ga opplæring til forskere og tjenestemenn med oppgaver innen forhindring av narkotikasmugling. Særlig viktig var Brændens metode for å finne ut hvor opiumsvalmuer var dyrket.
Etter sin fratreden i Genève fordypet Brænden seg i spørsmålet om å forhindre forkjølelse. Dette førte til utviklingen av Brændens nesedråper, første gang produsert av Weiders Farmasøytiske A/S i 1987. Virkningen var omdiskutert, men han fikk patent på preparatet i 1988. Brændens nesedråper fikk mye oppmerksomhet og solgte godt i starten, men gikk ut av produksjon mot slutten av 1990-tallet.
I 1980 ble Brænden utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1983.
Ettermæle
I en omtale av Olav Johan Brænden i Ringerikes Blad 1. juli 1989 i anledning hans 70-årsdag (like før hans død), ble han beskrevet slik av signaturen K.S. (utdrag):
| Få - om noen - ringerikinger har nådd slikt ry, både nasjonalt og internasjonalt, som dr. philos. Olav J. Brænden. I dag passerer han 70 år og vil sikkert oppdage at han har vunnet seg tallrike venner gjennom sin innsats på en rekke områder. ... Internasjonalt er det selvsagt hans lange og store innsats som leder for FNs narkotikalaboratorium i Geneve fra 1955 til han gikk av for aldersgrensen. ... Olav Brænden har så absolutt utnyttet sine rike ressurser til beste for andre. Han er et hjertevarmt menneske, enkel og beskjeden, men føler fortsatt sterk tilknytning til sin hjembygd og opprettholder god kontakt med Ringerike. | ||
Olav Johan Brænden er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med kona Karin-Lise. Gravminnet bærer hans signatur, og titlene FN-direktør og forsker er benyttet.
Kilder
- Jan Karlsen: "Olav Brænden" i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 17. juni 2023
- Studentene fra 1938. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1938. 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olav Brænden fyller 70 år. Ringerikes Blad 1989.07.01. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olav Johan Brænden i Historisk befolkningsregister.